FILMKLUBBSEMINAR 2019

FILMKLUBBSEMINAR 2019

Velkommen til Tromsø og filmklubbseminar 18.01.19 under Tromsø internasjonale filmfestival! Les mer

Hva er en filmklubb?

Filmklubber er ideelle foreninger som viser både klassikere og nyere filmkunst fra hele verden.

Filmklubbminne: En double bill som forandret livet

Filmklubbminne: En double bill som forandret livet

Norsk filmklubbforbund feirer 50-årsjubileum. I den anledning har vi spurt et utvalg filmklubbfolk om deres beste filmklubbminner. Hege Jaer er kurator ved Cinemateket i Oslo. Her forteller hun om sin tid i Bergen filmklubb, og sitt møte med filmklubb i Nederland.

Hege Jaer FIAF. Foto Ida Meyn Norsk filmklubbforbund
Skuffelsen over Psycho, skrekken i møte med Halloween. Hege Jaer forteller om sine mest minneverdige filmklubbøyeblikk. Foto: Ida Meyn.

En høstkveld tidlig på 90-tallet var jeg på vei til en filmklubb i Groningen. Jeg bodde i Nederland på denne tiden og hadde sett i kulturguiden at de skulle vise en double bill av Alain Resnais. Alain Resnais sa meg ingenting på dette tidspunktet, jeg brydde meg overhodet ikke om regissører, selv om jeg var opptatt av film, av å se film, så mye som mulig og to filmer på en kveld hørtes ut som en bra deal.

Etter å ha betalt for billetten fant jeg meg en plass. Visningen fant sted i et avlangt rom, med klappstoler satt opp i to rader til siden for en midtgang. Der fremme et lerret. Bak, en 16mm-fremviser og en bar. Enkle forhold, men stemningsfullt. Det var mange folk der, publikummere og folk som jobbet med forestillingen. Flere kjøpte seg et glass å drikke og sigaretter ble røket uten stans. Folk skravlet, stemmer surret, stoler skrapte, jeg satt og ventet. Så ble lyset slukket og fremviseren begynte å snurre.

Noen timer senere var jeg på vei hjemover, vel vitende om at noe spesielt hadde skjedd. Jeg hadde akkurat sett Nuit et bruillard og Hiroshima, mon amour, back to back, to helt eksepsjonelle filmer som jeg aldri kommer til å glemme. Og jeg forsto at jeg hadde blitt innviet i en verden jeg ikke hadde kjent til før, men som jeg visste at jeg hørte hjemme i.

Da jeg kom tilbake til Norge og skulle begynne å studere i Bergen, tok det ikke lang tid før jeg sto ved et lite bord foran Store auditorium på Studentsenteret. Der kunne man kjøpe medlemskort til Bergen filmklubb. Og da filmklubben søkte nye styremedlemmer, sendte jeg inn en søknad. Snart var studiedagene mine fylt av telefonvakter på Studentsenteret, ekstremt lange styremøter, omtaleskriving, korrekturlesing, kaffekoking og øldrikking. Jeg solgte billetter, klistret vår- og høstmerker, koblet kabler, sveivet lerret, holdt innledning. Og så film.

Husker jeg var kvalm i over 24 timer etter å ha sett Bennys video. Husker skuffelsen over Psycho, ble ikke så redd som jeg hadde blitt forespeilet. Husker Meet the Feebles. Frankenstein i 3D, monokrome Blue. Iransk film. American independent. Jeg begynte å interessere meg for regissører. Ble forklart de syv faser i en filmelskers liv. Husker visningene på Cinemateket USF, som filmklubben drev: Utkantfolket, Sweetie, australsk film, DEFA-film, stumfilm. Ble varmt anbefalt All About Eve av Birgit (takk!). Husker at jeg var vakt på Halloween, men ble så redd at jeg gikk inn i maskinrommet, men ikke turte være der heller (selv musikken tok knekken på meg), så jeg endte opp med å stå ute i gangen.

Husker folkene jeg fikk jobbe med og bli venner med og som lærte meg masse. Det var en fin tid. Det var en viktig tid. Utrolig morsom og lærerik. Avgjørende på så mange vis. Og alt dette kan jeg takke den ene double bill-en for. Så mitt beste filmklubbminne er den kvelden jeg forsto hva en filmklubb er. En filmklubb behøver ikke ha gamle pinnestoler eller rødt forteppe, sortkledde studenter eller Alain Resnais på programmet. Den kan være alt mulig rart, så lenge den er drevet av filmelskere, for filmelskere.

Flere filmklubbminner:
Tor Fosse
Tonje Hardersen
Øistein S. Refseth
Ingrid Kristin Dokka
Guttorm Petterson
Geir Kreken
Svein Inge Sæther
Jon Rognlien