Hva er en filmklubb?

Filmklubber er ideelle foreninger som viser både klassikere og nyere filmkunst fra hele verden.

Tysk nybølge

Papas kino ist tot! Lag helaften i filmklubben med film og foredrag.

En viktig festival i et urolig Europa

En viktig festival i et urolig Europa

– Jeg møtte en mann fra kortfilmfestivalen i Teheran som mistet jobben sin som direktør, fordi han valgte å dra til Krakow på filmfestival. Anita Moe i Vågå filmklubb forteller om sterke historier fra filmfestivalen i Krakow, både i og utenfor kinosalen.

Filmklubbforbundet er medlem av det internasjonale filmklubbforbundet, som innimellom søker kandidater til filmklubbjuryer på festivaler over hele verden. Anita Moe fra Vågå filmklubb har deltatt i FiCC-juryen under årets filmfestival i Krakow, og rapporterer om turen:

Det var med meget høye forventninger jeg reiste tilbake til Krakow på filmfestival. Den første gangen jeg deltok var i 2013.

FiCC-juryen i Krakow følger kortfilmprogrammet, der både fiksjon, dokumentar og animasjon er representert. Sammenlagt skulle vi vurdere 37 titler og bestemme hvem som skulle motta den internasjonale filmklubbforbundets Don Quijote-pris,

Vi valgte i år å gi prisen til en norsk film (!), hvilket selvsagt var ekstra stas for meg som eneste norske jurymedlem av alle juryene i Krakow.

Vinneren av årets Don Quijote-pris ble den norske filmen Dandelion Mum (Løvetannmamma) av regissøren Barbora Hollan.

Filmen ligger for tiden tilgjengelig på NRK nett-tv. Den handler om filmskaperens mor, som fikk beinmargskreft, og beskjed om at hun bare har 2–3 år igjen å leve. Hun bestemmer seg for å kjempe, og tar jobb som gjesteforsker på Harvard, som betyr at hun kan få livsforlengende behandling i USA. Men hun kan ikke komme hjem, for behandlingen hun trenger får hun ikke i Norge. 

Vår hederlige omtale gikk til filmen Ahmed`s song av regissøren Foued Mansour.

Ekstra artig i år var at prisen for beste musikkdokumentar også gikk til en norsk film: Once Aurora, av Stian Servoss og Benjamin Langeland. Denne filmen var ikke i kortfilmprogrammet. Det er bare morsomt å nevne det, fordi det er veldig lite skandinavisk film på denne festivalen, og hyggelig at norsk film skårer høyt.

Løvetannmamma Hollan Den no
Fra Løvetannmamma av Barbora Hollan.

Festivaldeltagelse med politiske konsekvenser

Festivalen imponerer med alt fra logistikk til filmutvalg, de frivillige, de ansatte og de sosiale arrangementene. Alle juryer har sin egen polske vert, så vi blir særdeles godt tatt vare på. De dagene vi hadde fri, viste de oss flotte severdigheter. Høydepunktet utenfor festivalen var den store Wajda-utstillingen på Nasjonalgalleriet, og en fantastisk konsert i den jødiske bydelen.

I tillegg har du selvsagt minnesmerket Auschwitz, og de enorme og flotte saltgruvene utenfor byen. Som sist valgte jeg å besøke Auschwitz, en viktig påminnelse i et urolig Europa.

Møtene med andre festivaldeltagere ga også sterke festivalopplevelser. Jeg møtte flere jurymedlemmer fra land med veldig strenge regimer, der kunstnere og andre jobber under konstant overvåking. Vi møtte folk fra Russland hvor en filmskaper sitter fengslet på femte året, uskyldig dømt for terrorisme. Jeg møtte en mann fra kortfilmfestivalen i Teheran som nå har mistet jobben sin som direktør, fordi han valgte å dra til Krakow på filmfestival som jurymedlem i hovedjuryen. Han torde heller ikke å dra til Auschwitz på grunn av myndighetene i Iran.

Europa blir stadig mer urolig, med et voksende fremmedhat. Derfor ble det en ekstra spesiell festival for meg i år, med sterke og tankevekkende historier, gode og viktige filmer, en vakker by, hyggelig og kompetent vertskap, nye venner og masse kunst og musikk på et særdeles høyt nivå. Jeg kom hjem fra Krakow med hodet fullt av inspirasjon, tanker og ny kunnskap om både film og kunst generelt, og den politiske situasjonen spesielt.

Å være jurymedlem gjennom FiCC var både lærerikt og inspirerende. Jeg har masse å dele med filmklubbstyret hjemme i Vågå filmklubb, både av opplevelser og filmer.

Toppbilde: Anita Moe (t.v.) og utevisning på Krakow filmfestival, foto: K. Szatan.