Hva er en filmklubb?

Filmklubber er ideelle foreninger som viser både klassikere og nyere filmkunst fra hele verden.

Tysk nybølge

Papas kino ist tot! Lag helaften i filmklubben med film og foredrag.

Papas kino ist tot!

Papas kino ist tot!

Unge, sinte filmskapere som Rainer Werner Fassbinder skapte revolusjon i tysk film, og inspirerte filmskapere som Linklater og Tarantino. Her er det du trenger å vite om tysk nybølge.

«Den gamle filmen er død, vi tror på den nye», erklærer en håndfull unge, tyske filmskapere i Oberhausen på starten av 60-tallet. Det som startet med et manifest, skulle vokse seg til å bli en revolusjon innenfor tysk film. Her er grenseoverskridende kjærlighet, gjørmebad i den menneskelige psyke, og et vell av fascinerende filmer.

Det er særlig tre navn som forbindes med ny tysk film, også kjent som New German Cinema:

Rainer Werner Fassbinder (toppbilde) var motoren blant filmskaperne som reagerte mot inngrodde estetiske valg, og politisk og økonomisk stagnasjon i 60- og 70-tallets Tyskland. Med små budsjetter og inspirert av fransk nybølge, skapte Fassbinder et melodramatisk og sosialrealistisk filmspråk med filmer som Angsten eter sjelen (1974) og Petra von Kants bitre tårer (1972). I Petra von Kant spiller dessuten Hanna Schygulla, som var Fassbinders stjerne og muse.

Angsten eter sjelen
Angsten eter sjelen (Fassbinder, 1974)

Werner Herzog konsentrerte seg mer om menneskesjelens mørke og voldelige sider, og samarbeidet med den mildt sagt eksentriske skuespilleren Klaus Kinski gjør filmene hans enda mer fascinerende. Sammen med Kinski lagde Herzog Aguirre – jakten på El Dorado (1972) og Fitzcarraldo (1982).

herzog cover
Aguirre – jakten på El Dorado (1972, Herzog)

Wim Wenders var mest opptatt av amerikansk kultur og fremmedgjøring, og lagde road movies som Alice in the Cities (1974), Kings of the Road (1976) og gullpalmevinneren Paris, Texas (1984).

Alice in the Cities (Wenders, 1974)

Fassbinders død i 1982 markerte slutten på perioden, men han inspirerte en rekke unge filmskapere som blant annet Richard Linklater og Quentin Tarantino. Den tyske filmen fikk også en ny bølge på begynnelsen av 2000-tallet som tok for seg livet i det tidligere Øst-Tyskland. Filmer som Goodbye, Lenin (Becker 2003) og De andres liv (von Donnersmarck 2006) gjorde stor suksess med å skildre det tidligere regimet.

I tillegg var regissører som Margarethe von Trotta, Helma Sanders-Brahms og Volker Schlöndorff med på å endre den tyske kunstfilmen. Alle var de påvirket av Oberhausenmanifestet fra 1962 som sa «Papas kino ist tot!» – den gamle filmen er død, lenge leve den nye.

Filmklubbene kan nå sette opp flere av disse filmene, og Jan Erik Holst tilbyr foredrag om denne kraftfulle perioden. Han kan skreddersy foredrag til filmen dere ønsker å vise. I tillegg vil Z filmtidsskrift 4-19 handle om tysk film. Vis de banebrytende filmene, bestill foredrag og abonner på Z!