Hva er en filmklubb?

Filmklubber er ideelle foreninger som viser både klassikere og nyere filmkunst fra hele verden.

Tysk nybølge

Papas kino ist tot! Lag helaften i filmklubben med film og foredrag.

Dommedag for en helg

Dommedag for en helg

Filmseminaret «Apokalypse – nå igjen« ble holdt på Vega scene forrige helg. De som deltok fikk med seg ny kunnskap om miljøkatastrofer, zombier og japansk cyberpunk på film.

Julia Leyda fra NTNU innledet seminaret med å fortelle om spekteret av cli-fi på film og i tv-serier. Hun trakk frem noen mindre kjente titler som den danske flomfilmen Qeda (Kestner, 2017), den svenske tv-serien Jordskott og den tyske filmen Hell, hvor verdens temperatur har steget 10 grader.

Hun listet også opp klisjeer som Cassandra-figuren, som ser katastrofen komme, men som ingen lytter til, hvordan mange cli-fi-historier er sentrert rundt menn, og «the accuracy trap», hvor mange fristes til å protestere over at det ville ikke skjedd akkurat sånn! Leydas foredrag ble etterfulgt av den kritikerroste cli-fi-filmen First Reformed (Schrader, 2017).

Etter film og lunsj entret Stacey Abbot scenen og snakket om zombie-apokalypse på film. Sentralt i foredraget stod filmen Night of the Living Dead (Romero, 1968). Hun snakket også om mer humoristiske varianter av zombiefilmer, som Zombieland (Fleischer, 2009) og Shaun of the Dead (Wright, 2004). Hun berørte slektskapet mellom zombie-estetikk og medienes fremstilling av verden rundt oss, som i sammenstillingen av zombier på kjøpesenter i Dawn of the Dead (Snyder, 2004) og før dørene åpner på Black Friday. Hun fremhevet også Train to Busan (Yeon, 2016) som en god zombiefilm som samtidig kommenterer det sør-koreanske samfunnet på en interessant måte.

dawn of the dead black friday

Abbott anbefalte også den australske kortfilmen Cargo, om en mann som skjønner at han er i ferd med å bli til en zombie, og må sikre at han ikke angriper sitt eget barn.

Søndag startet med en visning av animéfilmen Ghost in the Shell 2: Innocence (Oshi, 2004). En film rik på innhold og referanser, og full av detaljert og kunstnerisk animasjon.

Jasper Sharp ga etterpå en grundig innføring i japansk dommedagsanime med Akira (Ôtomo, 1988) som det første eksempelet på film innenfor denne sjangeren. Han snakket også utfyllende om hvordan utviklingen har gått fra håndtegninger til dataanimasjon, og hvordan de to teknikkene utfyller hverandre. Mye på samme måte som japansk cyberpunk leker med de glidende overgangene mellom menneske og maskin, har også animasjonsteknikken blitt mer teknologisk, uten at det er så lett for tilskueren å se.

Julia Leyda avsluttet søndagen med optimisme, og snakket om bruken av humor i cli-fi. Den første bølgen av klimafilm har til tider vært overdrevent dramatisk, som i The Day after Tomorrow (Emmerich, 2004) og 2012 (Emmerich, 2009). Den neste generasjonen av cli-fi ser ut til å ha en mer variert tilnærming til klimaalvoret, som blant annet har resultert i en film som Kvinne på krigsstien (Erlingsson, 2018), som fikk avslutte seminaret.

Her er PRESSET sitt intervju med Julia Leyda fra seminaret: «We need cli-fi because we need to think about the future».