Mai er tradisjonelt en dårlig kinomåned, men årets mai ser ut til å by på godt kinovær mange steder i landet. Flere filmklubber trår til med fine filmopplevelser til langt ut på sommeren

Bergen filmklubber viser homofilm i Tivoli i forbindelse med Homodagene 9. – 13. mai, men avsluttet den offisielle sesongen med legendariske Blade Runner allerede den 6. I Trondheim byr filmklubben på Filmquiz på Bær & Bar den 14. mai og den 20. mai blir det visning av Twin Peaks, sesong 1 på Kulturhuset Isak.

Cinema Neuf i Oslo samarbeider med studentradioen Nova om et norsk kortfilmprogram den 15 mai. filmer som vises er blant andre: Prematur av Gunhild Enger, Mary av Arild Andresen og Procter av Joachim Trier. Flere av kortfilmregissørene vil være til stede på visningen. På det blide Sørland avslutter Risør filmklubb sesongen den 15. mai med en filmoverraskelse. Hvilken film som vises er hemmelig, men klubben lover en thrilleropplevelse av rang.

Lenger nord i landet har Lofoten filmklubb akkurat avsluttet sesongen med visning av Moon på Origo kino. Nystartede Nordkapp filmklubb har imidlertid måttet kapitulere for midnattssola og ser frem til en pangstart på høstsesongen med Nordkapp filmfestival i september.

I Hodalen i Hedmark satses det på sommerfilmklubb gjennom hele juli i år og på ferieøya Veierland i Vestfold, der det nylig ble startet både filmklubb og barnefilmklubb, blir det visninger både i juni og august. Sjekk filmklubbenes nettsider eller lokal informasjon for mer om filmklubb i sommer.

bildet: Rutger Hauer i Blade Runner, Ridely Scott, USA, 1982

Oslo-filmklubben Cinema Neuf feiret i helgen sin 23-årsdag og innstiftet like godt Cinema Neuf-prisen som straks ble gitt til den unge filmskaperen Henrik Martin K. Dahlsbakken for filmen Tiden imellom fra 2009. Filmen handler om den norske jøden Ruth Maier som ble tatt av tyskerne under den andre verdenskrig.

Skuespiller Ingeborg Huse Amundsen mottok prisen på vegne av regissøren som akkurat denne kvelden var på jobb for Oslo kino. – Vi setter spesielt stor pris på filmen fordi en ung filmskaper her har valgt å filme i ekte film, sa filmklubberleder Joachim Solum ved prisoverrekkelsen. Filmklubben har foreløpig ikke digitalt visningsutstyr og har derfor spesialisert seg på å vise 35mm film. Ikke minst har klubben i løpet av året trukket flere interessant norske filmer frem fra glemselen og vist dem i originalformatet.

23 år er ingen alder for en filmklubb, men Cinema Neuf er jo jevngammel med de fleste av styremedlemmene i den studentdominerte filmklubben. Og bursdager er til for å feires. Feiringen fant sted i naborommet til filmklubbens egen kino, det ærverdige biblioteket til Det Norske Studentersamfund i Chateu Neuf. Ved siden av prisutdeling og filmvisning kunne filmklubben også stolt vise fram sine nyutviklede nettsider og Jon Iversen fra filmklubbforbundet snakket om filmklubbvirksomheten og hvilke muligheter og utfordringer filmklubbene står overfor i en fremtid der det mest blir digitalt.

Arthaus skal distribuere Michael Hanekes siste film Amour i Norge. Filmklubbforbundet har flere av Hanekes tidligere filmer tilgjengelig på 35 mm. Amour kommer på kino i desember.

Georges og Anne er et par i 80-årene. De er velutdannede, pensjonerte musikklærere. Deres datter, som ogå er musiker, bor i utlandet med sin familie. Når Anne en dag blir rammet av et slag, blir kjærligheten som har holdt paret sammen gjennom så mange år satt på prøve.

Paret Georges og Anne spilles av to legender i fransk film.
Georges spilles av Jean-Luis Trintignant – en av fransk films fremste skuespillere på 1960-tallet. Han er kjent fra filmer som Z, Min natt med Maud, En mann og en kvinne og Kieslowskis Rød.
Anne spilles av Emmanuelle Riva som er mest kjent for sin rolle i Hiroshima Mon Amour.
Deres datter spilles av Isabelle Huppert som tidligere har jobbet med Haneke i filmene Ulvetid og Pianolærerinnen.

Michael Haneke gjorde sist stor suksess på norske kinoer med Det hvite båndet som filmklubbforbundet har som 35 mm kopi. Vi har dessuten Skjult, Funny Games og Bennys Video tilgjengelige på dette formatet. Noen ideer til høstprogrammet?

(Bildet er hentet fra Arthaus’ hjemmeside).

Foto fra Anita og meg (Corianderfilm).

Filmklubbforbundet har overtatt 10 filmer på 35mm fra Corianderfilm. Noe å tenke på til neste semester? Her følger i hvert fall en oversikt med noe for en hver smak og alder.

4. etasje, 100 min., Antonio Mercero,  2004. Drama/ komedie om vennskap, basketball, kjærlighet og kjemoterapi. http://corianderfilm.no/4etasje.htm

Anita og meg, 92 min., Metin Hüseyin, 2002. En morsom og fargerik historie spekket med glamrock og 70-tallsmote. http://corianderfilm.no/anita.htm

Disa flytter til Japan/Lille mann/Bukkene Bruse, 50 min., Benedicte Maria Orvung, Kathrine Windfeld & Heikki Prepula, 2003. Disa flytter til Japan: Disa på 4 år flytter til Japan og opplever en ny og fremmed verden. Lille mann: En liten gutt vandrer rundt blokkene der han bor bærende på en, for han, magisk pinne. Han styrer unna konflikter, og søker vennskap og varme. Bukkene bruse: Film basert på eventyret om de tre bukkene bruse som skal til seters for å gjøre seg fete.

Franz og jakten på munnstykket, 47 min., Lotta & Uzi Geffenblad, 2005. Fantastisk animasjonsfilm om barn på musikkleir og et forsvunnet munnstykke. http://corianderfilm.no/franz.htm

Hop, 1 t. 47 min., Dominique Standaert, 2002. Drama om illegale innvandrere, medmenneskelighet og fortball! http://corianderfilm.no/hop.htm

Lotte fra Oppfinnerland, 72 min., Janno Poldma & Heiki Ernits, 2006. Historien om en livlig jentehund, og hennes plan om hjelpe en judoflue med å komme tilbake til Japan. http://corianderfilm.no/lottefraoppfinerland.pdf

Mummitrollet, kometen kommer, 70 min., Hiroshi Saitô, 1993. Mummitrollet og vennene hans legger ut på en spennende ferd til et observatorium når alt blir grått, og et rødt ”øye” nærmer seg jorden.

Strengt hemmelig, 1 t. 51 min., Benedicte M. Orvung, 2010. Dramatisk dokumentar fra andre verdenskrig med regissørens egen familie i sentrum av begivenhetene. http://www.corianderfilm.no/SH_VASKESEDDEL.pdf

Suite Habana, 80 min., Fernando Pères, 2003. Dokumentarisk hyllest til Havanna hvor byen, menneskene og musikken møtes i en fascinerende stemning. http://corianderfilm.no/suitehabana.htm

Superkatten Zorba, 75 min., Enzo D’Alò, 2005.Et sjarmerende eventyr om  katten Zorba og vennene hans som må lære en måke å fly mens rottene planlegger et kupp mot kattene. http://corianderfilm.no/zorba.htm

Kontakt Hilde Kjos (hildek alfakrøll filmklubb.no) for bestilling.

Bergen filmklubb var parate med kaffe og godt program da de fikk besøk av fimklubber fra hele landet.

Bergen!

Filmklubbfolk fra Haugesund i sør til Vadsø i nord deltok på Filmklubbforbundets landsmøte og Bergseminaret i helgen 13.-15. april. Ikke minst vertskapet, Bergen filmklubb, bidro til et vellykket arrangement som blant annet kunne by på Youtube throwdown og film-quiz.

Fredag 13.04:

Et relativt godt Bergensvær bringer alle tilreisende tørrskodde til cinemateket på Nordnes hvor seminaret skal åpnes med en førpremiere på Paddy Considines Tyrannosaur. Filmen er et vellykket bidrag til den britiske sosialrealismen uten å bli for kjøkkenbenk. Hovedrolleinnehaverne spiller overbevisende, og ikke minst Olivia Colman overrasker som Peter Mullans motspiller i rollen som Hannah. Etter en alvorlig film snudde man opp ned på stemningen og kjørte i gang Youtube Throwdown. Bergen filmklubb demonstrerte, mens gjestene villig lot seg underholde.

Endre Eidsaa Larsen presenterte Trondheim filmklubb for landsmøtet

Lørdag 14.04:

Siden Det akademiske kvarters tribunesystem ikke var særlig samarbeidsvillig presenterte filmklubbene seg for hverandre i den tilstøtende baren. Kanskje like greit som en løsere ramme enn å stå foran et amfi. Salen ble imidlertid klar til landsmøtet i Norsk filmklubbforbund skulle begynne. Etter et uproblematisk landsmøte der varaen til barne- og ungdomsfilmklubbrepresentanten var den eneste i styret som ble byttet ut, var det på tide med visning av dokumentaren ½ Revolution. Knut Vikør fra Universitetet i Bergen ga en oppdatert innledning på etterdønningene av den arabiske våren, og filmen var en interessant close-up på dramatiske dager i Kairo våren 2011. Etter en liten pust i bakken samlet vi oss til middag og quiz, og Ikke minst kåret vi Drammen filmklubb til årets filmklubb.

Søndag 15.04.12:

Ikke alle klarte å stå opp til å se Dark Horse av Todd Solondz klokken ti denne morgenen, men de som kom fikk med seg en god komedie med en ufyselig hovedrolle. Etter lunsj kom Alex Iversen og presenterte sitt kurs om amerikanske tv-serier, og etter responsen i salen tror jeg ikke det blir lenge til han besøker en av de fremmøtte filmklubbene. Siste post på det offisielle programmet var visning av Erik Løchens Jakten fra 1959, en film som absolutt hører hjemme i Norges filmkanon. Etter stemningen å dømme tror jeg de fleste forlot Bergen med faglig påfyll, ny entusiasme og flere i nettverket enn da de kom.

Atle H. Isaksen

Foto: Stian Hansen, Vasdsø filmklubb.

For å kunne fortsette å kjøpe inn og formidle film fra hele verden, er Filmklubbforbundet avhengig av økte ressurser

(bilde fra Charulata/ Den ensomme hustru, Satyajit Ray, 1964).

Filmklubbforbundet mener at filmpolitikken etter 2005 har prioritert produksjon mens formidlingsaspektet har vært forsømt.
Norsk filmkultur består både av et profesjonelt filmskapermiljø og av et publikum, vi trenger en filmpolitikk der begge grupper har tilgang til et bredt tilbud av film fra hele verden. Det må være en sentral kulturpolitisk oppgave å sikre denne bredden.
———-
St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 hadde to hovedvisjoner for det audiovisuelle området. Den ene var å styrke produksjonen av norske filmer, dataspill og fjernsynsproduksjoner av høy kvalitet. Den andre var å bringe norske kinoer velberget inn i den digitale tidsalder.
Einarsson-utvalgets rapport Organisering av statlige virkemidler på filmområdet (2006) og den påfølgende Stortingsmelding 22 (2006-2007) Veiviseren konkretiserte de to målsetningene. Vi kan nå konkludere med at de foreslåtte tiltakene er gjennomført og målene i stor grad er oppfylt.
I filmklubbene opplever vi dermed at kulturpolitikken på filmområdet etter 2005 hovedsakelig har vært en politikk for å styrke filmproduksjon, men de øvrige områdene innenfor filmkulturen, utover digitalisering av kinoene, ikke har vært satsningsområde i denne omgangen. Vi ser mange positive sider ved satsingen på norsk filmproduksjon, selv om den har mer karakter av å være en industriell enn en kunstnerisk satsing. Volumøkningen i seg selv ser likevel ut til å ha gitt et større antall filmer av høy kunstnerisk kvalitet. Styrking av utdanningsmulighetene for filmarbeidere har nok også bidratt til at norsk film har fått en høyere kvalitet de siste årene. For første gang har norske filmer i denne perioden vunnet den internasjonale filmklubbprisen som deles ut ved en rekke festivaler rundt om i verden. Vi er likevel et stykke fra å ha en bærekraftig filmindustri og det kunne også vært jobbet mer målrettet for å dyrke fram de kunstnerisk ambisiøse prosjektene.
Filmklubbene har bare i liten grad blitt direkte berørt av de filmpolitiske endringene som handler om produksjon. Klubbenes virksomhet har åpenbart ligget utenfor det politiske satsingsområdet.
En helt konkret endring for filmklubbene er likevel at ansvaret for den offentlige støtten til filmklubbvirksomheten fra 2008 ble lagt til Film & kino, etter at det i en periode hadde vært delt mellom Film & kino og filminstituttet. I utgangspunktet var filmklubbforbundet fornøyd med denne endringen som jo forenklet arbeidet med søknader osv. Kinovirksomhet ligger nær opp til filmklubbvirksomheten og samarbeidet filmklubb – kino, ikke minst på lokalt nivå, er viktig.
Dessverre sammenfalt de politiske endringene med en nedgang i salget av DVD, og fondet bak Film & kino tapte inntekter. Samtidig ble fondets oppsparte midler brukt til digitalisering av kinoene. En tredje faktor som innskrenket Film & kinos handlefrihet var at departementet påla fondet ansvaret
for å støtte de norske filmfestivalene. Det var ikke lenger realistisk å forvente en økning av støtten til filmklubbvirksomheten og den er heller ikke blitt justert for prisøkninger i perioden siden 2008.
Selv om kulturpolitikken i perioden har hyllet både frivillighet og satsing på barn og unge, som er sentrale elementer i vår virksomhet, må vi for filmklubbenes vedkommende konstatere at det er vanskelig å få øye på denne satsingen.
Tekniske endringer Digitaliseringen av kinoene har vært en sentral del av kulturpolitikken på filmområdet. Denne delen av filmpolitikken har indirekte hatt stor betydning for filmklubbene, men ikke i utpreget positiv forstand. Klubber som viser film i eget lokale og med eget 35mm utstyr fikk ikke anledning til å være med på utrullingen av digitalt framviserutstyr på linje med kinoene. Flere filmklubber er dermed tvunget over på dårligere digitale løsninger når de skal vise film som er nyere enn 2010, eller klassikere som etter hvert kjøpes inn i det nye digitale kinoformatet. Førpremierer, som tidligere var populære arrangementer i en del større, sentralt plasserte klubber, er heller ikke lenger gjennomførbare.
Mens filmimportørene tidligere kjøpte filmer for perioder på minst tre til fem år, kanskje mer, er kinofilmene som nå lanseres kun tilgjengelig for kinoer og filmklubber i noen måneder før kopiene slettes og filmvisning i digitalt kinoformat ikke lenger er mulig. Samtidig har de fleste kinoer fjernet sine framvisere for det gamle 35mm formatet. Filmklubbene står dermed, paradoksalt nok, overfor en veritabel filmtørke. Som en foreløpig løsning har filmklubbforbundet overtatt 35mm film fra en rekke av de kommersielle distributørene. Disse filmene kan inntil videre vises av filmklubber som fremdeles disponerer 35mm utstyr. Det samme er tilfelle med filmklubbforbundets egen samling av filmklassikere på 35mm. På sikt må filmene likevel erstattes med filmkopier i dcp format. Dette blir en stor investering for filmklubbforbundet.
Samtidig med at utvalget av film til filmklubber går ned, er tilbudet av film gjennom andre kanaler i sterk vekst. Den store veksten i filmtilbudet gjør det vanskelig for den enkelte å orientere seg, og å gjøre bevisste valg i forhold til det totale tilbudet. Store kommersielle satsinger blir dominerende, ikke minst på kinoene der begrensningene i antall kopier ikke lenger er til stede. Det blir liten plass igjen til det store tilbudet av fantastisk god film som produseres rundt i verden. Filmklubbene har en stor oppgave i å finne fram til og sørge for at også filmer utenfor den kommersielle hovedstrømmen får oppmerksomhet og blir vist, men trenger økte ressurser til dette.
Filmklubbenes oppgave de siste årene er også blitt noe langt mer enn å gi filmopplevelser. Innledninger, foredrag, diskusjoner, konkurranser, besøk av filmvitere og filmskapere, seminarer, stumfilmkonserter, youtube eventer, festivalarrangementer osv. er blitt filmklubbenes nye hverdag. Dette stiller store krav både til de frivillige og til det profesjonelle støtteapparatet.
Filmpolitikken har verken bidratt til å gi flere tilgang eller bedre kvalitet på kulturopplevelsene i filmklubber de siste årene.
Fremtiden Vi ser dermed for oss at neste fase i den offentlige kulturpolitikken på filmområdet også må ta for seg filmkulturen og filmtilbudet utover det rent norske.
Film & kino kan med sin nåværende inntektssituasjon ikke bære ansvaret for en slik satsing alene. Enten må fondet styrkes, eller Kulturdepartementet må ta et direkte ansvar for denne delen av den norske filmkulturen. For eksempel ved å gi direkte støtte til filmfestivaler.
Norsk filmkultur har behov for en bred kontaktflate mot andre lands filmproduksjoner, ikke bare mot den anglo-amerikanske filmen som dominerer det kommersielle kinomarkedet. Norske kinoer ruster seg for tiden til en kamp om de mest attraktive delene av det kommersielle filmmarkedet. Ledende kommunale kinoer ser på kinovirksomhet som rent kommersielle, snarere enn kulturelle prosjekter. Styrking av alternativer som filmklubber, cinematek, festivaler og alternative distributører må bli et sentralt fokuseringspunkt i fremtidens kulturpolitikk på filmområdet. Dette er områder der folk selv tar initiativ og som nyter godt av frivillig innsats og begeistring. En levende norsk filmkultur kan ikke eksistere i en egen nasjonal boble, men trenger impulser både fra en filmatisk verdensarv og fra en global levende filmkultur for å utvikle seg. Steg to i Veiviseren peker utover.
NFK, 30.03.2012

Filmklubbforbundet fortsetter å adoptere 35 mm kopier, og denne gangen har vi fått noen fine titler fra Euforia å distribuere. Her er filmer som spenner fra nazi-splatter fra Nord Norge til politifilm fra Rio de Janeiro!

Følgende filmer på 35 mm fra Euforia kan nå leies gjennom Filmklubbforbundet:

Tropa de elite, 115 min., José Padilha, 2007. Skildring av hverdag og maktkamp i Rio de Janeiros elitepoliti.

Død snø, 90 min, Tommy Wirkola, 2009. Feelgood-nazi-zombie splatter-komedie

Får jag lov – til sista dansen?  76 min., Joakim Jalin, 2008. Personlig  dokumentar om det skandinaviske fenomenet danseorkestre.

The Mist, 125  min., Frank Darabont, 2007. Skrekkfilm basert på en dødelig take, og hvordan en gupee oppfører seg I krisesituasjoner.

Lars and the Real Girl, 108 min., Craig Gillespie, 2007. Dramakomedie om en mann og hans forhold til en mannekengdukke.

Righteous Kill, 101 min., Jon Avnet, 2008. Kriminalthriller om politimenn som tar loven I egne hender.

Kontakt Hilde Kjos (hildek alfakrøll filmklubb.no) for bestilling.

Foto: Sveinung Svendsen/Euforia Film

Filmklubbforbundets landsmøte og Bergensseminar arrangeres i helgen 13-15. april. Første punkt på et interessant og variert program blir førpremiere på Tyronnosaur av Paddy Considine

Joseph beveger seg mot avgrunnen, destruktivt og selvmedlidende. Han er en pest og en plage for alt og alle. En dag ramler Joseph innom veldedighetsbutikken til vestkantfruen Hannah. Hun viser ham ømhet, men blir møtt med spott. Likevel tennes det en gnist mellom dem. Hannah har også sine sår på sjelen. Hjemme venter det en alt annet enn kjærlig ektemann. Joseph og Hannah er to skakkjørte mennesker som sammen prøver å tenne håpet, og finne en vei ut av elendigheten. Vi har de siste årene sett mange vidunderlige britiske sosialrealistiske, men poetiske filmer på norske kinoer. THIS IS ENGLAND og FISH TANK kan nevnes, men særlig ANOTHER YEAR av Mike Leigh smeltet norske kinohjerter i fjor. TYRANNOSAUR er langt på vei en film i samme gate, men med en langt mørkere klangbunn.

I rollen som Joseph finner vi Peter Mullan, en av britenes beste karakterskuespillere. Olivia Colman, som er mest kjent for roller i komiserier, matcher Mullans fremragende spill med sin tolkning av Hannah. Regien er ved en annen skuespiller, Paddy Considine. Han er blant annet kjent fra flere av filmene til Shane Meadows og gjør her sin debut som regissør.

Alle filmklubber tilknyttet NFK har fått innkalling og invitasjon til denne helgen. For påmelding og nærmere info kontakt Bergen filmklubb.

E-post: post alfakrøll bergen-filmklubb.no. Fullstendig program offentliggjøres snart.

(Tyrannosaur kommer på kino 20.04.2012. Omtale og bilde fra Arthaus).

Filmklubbforbundet har mange spennende kurs å tilby klubbene. En nyhet denne våren er et kurs i filmmusikk, en uunnværlig ingrediens i de fleste filmer.

Dette korte seminaret tar for seg musikkens rolle, og hvordan den har endret seg i løpet av filmhistorien. Hva musikk i og for film innebærer blir utdypet i dette seminaret, som er delt i en historie-, og en analysedel. Både historie- og analysedelen vil inneholde relevante klipp fra kjente filmer.

Kurset holdes av Raffaele Rega, og foregår på engelsk. Raffaele har en mastergrad i Musikologi fra universitetet i Roma, og han jobber som lærer, komponist og musikkonsulent på filmproduksjoner. Raffaele bor i Oslo.

For bestilling av kurs kontakt Atle H. Isaksen (atlei alfakrøll filmklubb.no)

Bildet er fra 32 korte filmer om Glenn Gould av Francois Girard.

Fritz Langs klassiker Metropolis fra 1927 er nå tilgjengelig digitalt for filmklubber og cinematek. Versjonen er den samme som ved premieren, og en opplevelse man ikke kan gå glipp av.

I fremtidsbyen Metropolis lever overklassen sitt dekadente luksusliv på overflaten, mens arbeiderne jobber som slaver i maskinhallene under byen. Freder, sønn av Metropolis’ makthaver, er uvitende om arbeidernes og deres familiers eksistens og levekår, inntil han en dag møter den vakre underjordiske Maria. Han følger etter henne ned under byen, og blir vitne til en grusom ulykke i en av arbeidernes maskinhaller. Forferdet konfronterer han sin far, men må skuffet erfare at mannen han har respektert så høyt ikke opplever forskjellen mellom deres luksuriøse liv og arbeidernes forferdelige kår som urett. Freder bestemmer seg for å gjøre noe, og må også finne igjen den vakre Maria.

Metropolis er en fremtidsdystopi og en av filmhistoriens mest ikoniske filmer, og har inspirert filmskapere, arkitekter og kunstnere helt siden premieren i 1927. Det ble klippet kraftig i filmen kort tid etter premieren, og disse delene har vært antatt tapt siden den gang. Men i 2008 ble en helt komplett kopi funnet i Buenos Aires, og etter omfattende restaureringsarbeid er nå premiereversjonen av Metropolis igjen tilgjengelig for publikum.

Filmen er 153 minutter lang med tyske tekstplakater og norske undertekster. Lydsporet inneholder originalmusikk av Gottfried Huppertz, og fremføres av Berlin Radio symfoniorkester.

Kontakt Hilde Kjos for bestilling (hildek alfakrøll filmklubb.no)

Omtale og bilde er hentet fra Stumfilmdager 2011 på Verdensteatret i Tromsø.