8 1/2 / Otto e Mezzo

8 1/2 / Otto e Mezzo

Italia/Frankrike 1963
Regi Federico Fellini
Manus Federico Fellini, Ennio Flaiano, Tullio Pinelli, Brunello Rondi.
Foto Gianni Di Venanzo. Musikk Nino Rota.
Med Marcello Mastroianni, Claudia Cardinale, Anouk Aimée, Sandra Milo, Rossella Falk, Barbara Steele, Madeleine Lebeau.
35mm, s/hv, 2 t 18 min.

Metafilmenes metafilm og favorittfilmen til David Lynch

8 1/2 har fått sin tittel fordi det var Fellinis åttende film. Men fordi han også hadde bidratt med en del av en episodefilm, måtte det bli åtte og en halv. Denne gangen møter vi Fellini – for anledningen forkledd som regissøren Guido Anselmi – som godt voksen, med begge beina i midtlivskrisen. Han oppholder seg på et nervesanatorium der han er plaget av stadige mareritt. Barndomsminner iblandet skyldfølelse fra oppvekstens strengt katolske tro forfølger ham.

Filmen begynner med det etter hvert kjente marerittet der Guido sitter fast i en trafikkork med bilen sin. Plutselig ser han mengder av lik i bilene rundt seg. Han blir sendt til et nervesanatorium. På sanatoriet, omgitt av produsenter som er engstelige for å tape pengene de har satset, skuespillere som vet de er det og karakterer som gjerne vil være skuespillere, for ikke å glemme den sedvanlige hæren av alle mulige medarbeidere, på den ene siden, og presse, elskerinne og kone på den andre siden – forsøker stakkars Guido å forberede en ny film. Ikke så merkelig kanskje, at bildene hans for filmen blander seg inn i drømmene hans. For midt i denne kaotiske røren opplever Guido barndommen på ny. Gjennom minner og assosiasjoner til menneskene, ansiktene og situasjonene han omgir seg med, møter vi Fellinis univers: Faren og moren, den livsfornektende klosterskolen, det vulgære og det frodige, barnets angst for å bli straffet, og drømmen om å finne den gjemte skatten ved å si trylleordene: «Asa Niso Masa»… Guido sitter med en følelse av at alt haster, at han må velge, fordi det er ikke lang tid igjen. Det høyeste ønsket hans er at filmen han vil lage skal være fri for all løgn. Filmen skal kunne glede alle mennesker og begrave alt som er dødt!

Fellinis 8 1/2 omhandler motsetninger i livet hans. Denne nærheten mellom liv og virke gjør filmen fascinerende. Der Fellini er mest selvopptatt, er han også på sitt mest rause. Frodige fantasier får utfolde seg i et vidt spillerom, der liv og verk utgjør en dynamisk helhet. Han benytter filmmediet som et instrument til å få grep om sannheten på. Filmene til Fellini er ofte private og pågående, men aldri pinlige. Her får vi se en av Europas største regissørers visjon av filmen – og slik den i enkelte tilfeller blir til, og i andre tilfeller ikke blir til.

Federico Fellini er kanskje den regissøren som er mest kjent for å bruke uhemmet av sin egen person i sine filmer. Marcello Mastroianni har hele tiden hatt rollen som hans noe livstrette alter ego, blant annet i filmer som Kvinnebyen og La Dolce Vita. Men også i en sprudlende barndomsskildring som Amarcord møter vi Federico, denne gangen som en liten nysgjerrig gutt med stor appetitt på alt det merkelige og gode i livet.

(omtale fra cinemateket i oslo)