Baise-moi

Baise-moi

Frankrike, 2000
Regi Coralie (I), Virginie Despentes
Med Raffaëla Anderson, Karen Bach, Delphine MacCarty, Lisa Marshall
Manus Virginie Despentes, Coralie Trinh Thi
Foto Benoît Chamaillard
Musikk Varou Jan
77 min 35mm dansk tekst

I 1993 ga Virginie Despentes ut romanen «Baise-moi». Fra før hadde hun skrevet en del noveller til pornoblader, sunget i punkeband og drevet så smått med prostitusjon, men nå ble tilværelsen hennes snudd på hodet: Romanen hennes ble en kjempesuksess. Det var snakk om å filmatisere den, men det var ikke før forfatteren traff Coralie Trinh Thi at det ble noe av planene. Coralie hadde siden hun var 18 spilt i en del pornofilmer, og kjente bransjen godt. Det var Coralie som presenterte den unge forfatteren for to av sine kolleger, som umiddelbart ble valgt ut til hovedrollene i filmen: Raffaëla Anderson og Karen Bach. Møtet med dem ble helt avgjørende for Despentes – det var først nå hun kunne se for seg protagonistene sine på lerretet.

Baise-moi handler om Nadine og Manu, to jenter fra hver sin kjipe forstad, som på samme dag opplever store omveltninger i livet sitt: Hver på sin side dreper de, nokså uprovosert, et menneske som står dem nær. De møtes tilfeldigvis på en jernbanestasjon, og selv om begge er fiendtlig innstilt til omverdenen, ser de noe av seg selv hos den andre, og søker instinktivt sammen. Ferden mot utslettelsen kan begynne.

Nadine og Manu takler usikkerhet og mindreverdighetskomplekser ved å ta kontroll over andres liv. Når de føler seg truet, blir de beroliget av å se at omverdenen er redd dem. Bare når de har sex eller dreper føler de seg i live, eller kanskje rettere: Bare når de har sex eller dreper, føler de noe i det hele tatt. De tester ut sine egne og hverandres grenser og finner etter hvert et fellesskap de ikke har følt med noen andre – et fellesskap tuftet på blod og sæd.

En av grunnene til at Baise-moi gjør et så sterkt inntrykk, er det rå, kornete preget filmen har. Det at den er skutt på digital video av to uskolerte filmfolk gir den noe veldig ekte og skremmende. Dette ubearbeidede uttrykket er også det som gjør det litterære forelegget så gripende. Filmen følger for øvrig romanen ganske nøyaktig – med ett viktig unntak: I romanen skyter jentene et lite barn. Drapet er kaldt og veloverveid, og skjer fullstendig uten foranledning. Scenen er i filmen erstattet med en sekvens hvor Nadine og Manu massakrerer gjestene i en sexklubb.

På tross av denne utskiftningen inneholder Baise-moi svært sterke scener. Sexscenene er autentiske, og det synes. Voldsscenene er også svært grafiske; særlig en scene i begynnelsen av filmen, hvor Manu og en venninne blir voldtatt, er vond å se på. Også jentenes egen voldsutøvelse, særlig i kombinasjon med deres kyniske syn på livet, kan nok gjøre sterkt inntrykk.

Bergen Filmklubb