Balladen om Narayama

Balladen om Narayama

Japan 1983
Regi og Manus Shohei Imamura etter to romaner av Scichiro Fukazawa
Foto Masao Tochizawa
Musikk Schinichiro Ikebe
Med Ken Ogata, Sumiko Sakamoto, Tonpei Hidari, Takejo Aki
130 min 35 mm

Vi befinner oss i et lite bondesamfunn oppe i fjellene, en gang på 1800-tallet. Nøden og knappheten som innbyggerene lever under gir de mest groteske utslag.

Et dødt jentebarn blir funnet i åkeren om våren, uten at det tilsynelatende gjør nevneverdig inntrykk på noen. Det er unødvendig med for mange kvinner, de duger ikke til stort annet enn husarbeid, og faren for at de skal føde mange barn er overhengende. Alle overflødige munner er uønsket, dessuten er barnet god gjødsel.

Overflødigheten er i det hele tatt en av filmens viktigste elementer. Det er et fattig samfunn som ikke kan fø de uproduktive. Derfor blir de gamle i følge tradisjonen båret opp på fjellet Narayama og etterlatt for å dø. Sentralt i filmen står gamle Orin-Yan som nå begynner å nærme seg alderen for turen til Narayama. Men hun er sterk, og alderdommen får ikke skikkelig tak. Samtidig er hun redd for å sette seg ut over tradisjonen, og slår derfor ut sine egne tenner for å virke eldre. Sønnens oppstiging til Narayama med moren er filmens mest storslåtte øyeblikk. En scene som gjorde sterkt inntrykk på undertegnede var da Orin-Yans sønn møtte en mann som med vold tok med seg sin far opp på fjellet. Den gamle mannen stritter i mot og vil slett ikke bli etterlatt for å dø.

Filmen er kjemisk fri for lettkjøpt humanisme. Dødsstraffen for å stjele mat er ubønnhørlig. Derfor blir en hel familie begravd levende. Straffen er kollektiv, og samfunnet kan ikke se gjennom fingrene av humanitære hensyn. En ung, gravid kvinne må også dø, selv om den vordende faren desperat forsøker å redde sin nygravide kjæreste fra å bli levende begravet. Til alt overmål har hun heller ikke vært med på tyveriet.

Seksuell aktivitet er den eneste adspredelsen som er mulig i landsbyen. Også på dette området oppstår det gangske sære skikker. Orin-Yans sønn Risuke lukter så ille at han er henvist til naboens hund. Ingen kvinner vil ha ham. En ung kvinne er ifølge farens testamente forpliktet til å dele seng med alle ungkarene i bygda. Problemene oppstår når det blir den illeluktende Risukes tur.

Balladen om Narayama er en nydelig fotografert film med mengder av vakre naturscener. Samtidig er den både grotesk og ubehagelig. En film om fattigfolks primitive og brutale virkelighet, om kampen for å overleve. En film om liv, forplantning, erotikk og primitive drifter. Filmen har en gjennomgående svart humor og en sprudlende anarkistisk fortellerstil med motvilje mot å knytte løse tråder for sterkt sammen.

Ola Lund
Trondheim filmklubb