Citizen Kane

Citizen Kane

USA 1941
Regi: Orson Welles
Manus: Herman J. Mankiewicz, Orson Welles
Foto: Gregg Toland
Klipp: Robert Wise
Musikk: Bernard Herrmann
Scenografi: Van Nest Polglase
1 time 59 min
DVD & Bluray
Aldersgrense: 12 år

«Alt som har betydd noe i filmhistorien siden 1940, har vært influert av Citizen Kane»   – François Truffaut

Citizen Kane er en av filmhistoriens største milepæler. Historien om Charles Foster Kane kretser, som flere av Welles’ filmer, rundt maktmenneskets natur. Filmen bygger på millionæren og mediemagnaten William Randolph Hearsts liv, og presenterer et kritisk vrengebilde av den amerikanske drømmen. Hearst brukte hele sitt avisimperium til å motarbeide filmen. Den gjorde det derfor dårlig på kino, tross mye kritikerros. Herman J. Mankiewicz  vant Oscar for beste manus, filmens eneste, tross at filmen også var nominert for ni Oscar. Orson Welles var også medforfatter, selv om han ikke ble kreditert for dette. Welles gjorde faktisk en så stor del av skrivearbeidet at filmhistorikere enda strides om Mankiewicz i det hele tatt bør krediteres som manusforfatter for Citizen Kane. Welles, som da bare var 25 år gammel, spiller selv den karismatiske mediemogulen Charles Foster Kane. Etter aviskongens død på slottet Xanadu får filmavisreporteren Thompson i oppgave av sin redaktør å avdekke sannheten bak mytene om Kanes liv og død. Kanes siste ord, det legendariske «Rosebud» som hviskes fra Kanes lepper i ultranærbilde, blir reporterens ledetråd. Gjennom intervjuer og dagboknotater graves livshistorien frem, men Thompson har nok rett når han sier: «I don’t think any word can sum up a man’s life». Citizen Kane har vært en inspirasjonskilde for flere generasjoner av filmskapere, og betraktes som en katalog over bruken av filmatiske virkemidler. Fotograf Gregg Toland tok i bruk teknisk utstyr som lenge hadde vært kjent, men aldri kombinert og utnyttet som her. Kamera er stadig i bevegelse; kjørende, glidende og dykkende. Anvendelsen av dypfokus gjorde det mulig å fortelle i flere plan i bildet. Videre ble kulissene, rekvisittene og lyssettingen maksimalt utnyttet for å skape en billedmessig symbolikk. Welles og Tolands felles innsats resulterte i en nyskapende fotografisk stil og raffinert fortelleteknikk. Thompsons etterforskning utgjør en lineær struktur. Denne rammer inn filmens hovedfortelling: en rekke tilbakeblikk sett fra forskjellige personers synsvinkel, som i sum ruller opp Kanes turbulente liv. Uanstrengt springer filmen fra det ene tidsplan til det andre. Citizen Kane bærer i seg elementer fra detektivfortellingen – men her er det ikke bare Thompson som forfølger Kanes skygge; kamera gjør også sine egne observasjoner. Orson Welles’ debutfilm er et beundringsverdig stykke filmkunst der alle komponenter fungerer i et elegant samspill. Det bevisste formspråket gjør i seg selv filmen severdig, samtidig som historien om den følelsesmessig fordervede Kane fremdeles har evnen til å fengsle sitt publikum.

Kort oppsummering: Citizen Kane er en av filmhistoriens største milepæler. Det bevisste formspråket gjør i seg selv filmen severdig, samtidig som historien om den følelsesmessig fordervede Kane fremdeles har evnen til å fengsle sitt publikum.