Den hvite ballongen

Den hvite ballongen

Badonak-e sefid. Regi: Jafar Panahi, Iran , 1995.
Manus: Jafar Panahi, etter en historie av Abbas Kiarostami.
Foto: Farzad Jowdar. Musikk: Mojtaba Mortazavi og Saeed Ahmadi.
Medv: Aida Mohammadkhani, Mohsen Kalifi, Fereshteh Sadr Orfai, Anna Bourkowska m.fl.
Persisk tale, norske undertekster, 35mm, farger, 1 t 25 min.

Den hvite ballongen er Jafar Panahis debut som spillefilmregissør. Filmens manus er halvveis kreditert Abbas Kiarostami, som under en kjøretur sammen med Panahi dikterte inn på bånd en idé han hadde til en kortfilm. Panahi ble grepet av ideen og skrev et spillefilmmanus ut av den som han fikk «godkjent» av Kiarostami. Resultatet ble Den hvite ballongen som Panahi kapret prisen for beste debutfilm med under Cannes-festivalen i 1995.
Det er 21. mars, den første vårdagen og den dagen man feirer nyttår i Iran. Lille Razieh ønsker seg en spesiell gullfisk, og klarer med brorens hjelp å mase seg til penger fra sin mor for å kjøpe den. Lykkelig løper hun ut i Teherans travle gater mot dyrebutikken. Det er imidlertid mye spennende å oppleve når man er liten og man for første gang får gå alene gjennom storbyen. Vel fremme i butikken er pengeseddelen borte. Fortvilet og redd for sin mors reaksjon begynner Razieh å lete etter seddelen.
I god noerealistisk tradisjon er det de tilsynelatende tilfeldige skildringene av Teheran og menneskene jenta støter på underveis som settes i fokus: omreisende slangetemmere, snille gamle damer, stressede skreddere og late hjelpegutter. Det er disse som overrasker, fascinerer, irriter og rører oss, alt mens hjerteknuseren Razieh forsøker å få deres oppmerksomhet og hjelp i jakten på pengeseddelen. Den litt kjedelige affæren ender opp i en riktig sjarmerende perle av et eventyr!

olep (Cinemateket i Bergen)