Tyskland 1924
Regi: Friedrich Wilhelm Murnau
Manus: Carl Mayer
16mm, s/hv, 110 min, stumfilm
Der Letzte Mann handler om en gammel manns (Emil Jannings) forfall etter at han blir degradert fra dørvakt til toalettpasser ved et fasjonabelt hotell. Særlig tapet av den flotte uniformen oppleves som tap av selvrespekten. Etter et manuskript av Carl Mayer (Dr. Caligari, 1919) er Der Letzte Mann en typisk kammerspillfilm, med vekt på vanlige mennesker og handlinger, og med opprettholdelse av tiden, stedets og handlingens enhet. Om ikke filmen helt følger den ekspresjonistiske filmstilen, bærer den likevel sterkt preg av ekspresjonismens stiliserte bildekomposisjoner og dekorasjoner.
Filmen fikk mye oppmerksomhet da den kom, og bidro sterkt til Murnaus internasjonale anerkjenelse. Filmen er et mesterverk i teknisk virtuositet og i ettertiden har den nok blitt den mest kjente stumfilmen helt uten mellomtekster. Dette takket være et utpreget bruk av subjektivt- og bevegelig kamera, operert av Karl Freund.
Handlingen i Der Letzte Mann er langt på vei en tragedie, og hverken Mayer eller Murnau hadde tenkt seg noe annet enn tragisk slutt. Men produsenten Erich Pommer grep inn og ga filmen den slutten folk ville ha.
NFK
Legg til filmen i huskeliste
