En reise til Kandahar

En reise til Kandahar

Iran 2001
Orginal tittel: Safar e Ghandehar
Regi: Mohsen Makmalbaf
Skuespillere: Niloufar Pazira, Hassan Tantaï, Sadou Teympori, Hayatalah Hakimi
Land: Iran, Frankrike
Språk: persisk, engelsk, pushto, polsk
Lengde: 81 min
Format: 35mm

Vi følger den unge kvinnelige journalisten Nafas på vei mot Kandahar for å forhindre søsteren i å ta sitt eget liv. En sterk og poetisk film fra det krigsherjede Afghanistan.

Kandahar er en krass skildring av livet i Afghanistan under Taliban-regimet, vel og merke før den amerikanske bombingen begynte. Nafas er en ung kvinnelig journalist som er født i Afghanistan, men oppvokst i Canada. Under flukten fra det krigsrammede landet tråkket søsteren hennes på en landmine, og var tvunget til å bli igjen pga store skader. Nafas har nå fått et brev fra søsteren hvor hun skriver at hun ikke lenger orker å leve under det strenge Taliban-regimet. Hun vil derfor ta sitt eget liv under den siste solformørkelsen i millenniet. Nafas har dermed tre dager på å finne en måte å komme seg inn i Afghanistan og ta seg fram til Kandahar for for å hindre søsterens selvmord.

På den farefulle ferden møter Nafas ulike afghanske skjebner, flyktninger i Iran som lengter tilbake til hjemlandet, ofre for landminer som prøver å bygge opp et nytt liv og mennesker som prøver å hjelpe andre i den desperate situasjonen som råder i Afghanistan. Til tross for de sjokkerende forholdene som blir avdekket, råder det en form for optimisme i filmen.

Navnet Nafas betyr «å puste», noe som står i står i sterk kontrast til den kvelende mangelen på frihet som hun føler når hun må ikle seg burkaen. Det er likevel håp om at det afghanske folk skal kunne få puste fritt en gang – selv om dette for tiden er svinnende lite. Makhmalbaf har som vanlig laget en svært vakker film med en slående cinematografi, en poetisk voice-over og en sterk symbolikk.