Fear of a Black Hat

Fear of a Black Hat

USA, 1994.
Regi: Rusty Cundieff.
Manus: Rusty Cundieff.
Foto: John Demps Jr.
Musikk: Rusty Cundieff m.fl.
35mm, sv/h og farger, 1 t 28 min.
Engelsk tale, norske undertekster.

Fear of a Black Hat tar utgangspunkt i sosiologistudenten Nina Blackburns analyse av hiphop som kommunikasjonsform. Hun velger seg rapgruppen Niggaz with Hats som forskningsobjekt og sammen med et kameralag følger hun dem i løpet av det som skal vise seg å bli et turbulent år. Medlemmene av gruppen er Ice Cold, frontfigur og gruppens intelligente og vulgære grunnpilar; Tasty Taste, ultravoldelig og væpnet til tennene; og Tone Def, gruppens dj og hippiealibi.

Slik Rob Reiner i This is Spinal Tap (1984) dokumenterte og harselerte med de mest hysteriske sidene ved rock, viser Rusty Cundieff i Fear of a Black Hat frem gangsterrapens tilsvarende potensial. Der medlemmene av Spinal Tap er britisk middelklasse, er rapgruppen Niggaz with Hats’ medlemmer afroamerikanere fra ghettoen i South Central, Los Angeles. Her er volds- og våpenromantikk, ekstremt eksplisitt språk, lettkledde damer og latterlige forsøk på å intellektualisere de mest håpløst banale raptekster. Filmens lydspor er selvfølgelig fylt med artige parodier av klassikere til artister som NWA, Ice-T, LL Cool J og Snoop Dogg. Mye av filmens humor spiller på navnene, biografiene, låtene og musikkvideoene til hiphopgudfedre som disse. Filmen ble sluppet året etter den tematisk veldig like CB4 (1993), som hadde Chris Rock i hovedrollen, men det var Fear of a Black Hat som ble best mottatt blant kritikerne. Da den ble vist på Cannes-festivalen hadde den først bare fått én kveldsvisning. Etter at denne ble utsolgt, fikk den flere ekstravisninger. Samtlige billetter ble revet vekk. Bortsett fra denne suksesshistorien fra Cannes var ikke Fear of a Black Hat noen publikumssuksess, men det er altså denne, ikke CB4 du må ha med deg.

Det er plumpt og ofte underlivsfokusert, men det er gjort med en kjærlighet og kjennskap til hiphop og en følelse for timing at resultatet blir en komedie utenom det vanlige. Det kan være en fordel å kjenne til noe hiphophistorie for å ta enkelte av vitsene, men gjør man ikke det vil det ikke være ødeleggende for opplevelsen av filmen som helhet. Hiphop er i dag ikke noen subkultur som det var på begynnelsen av 1980-tallet, men snarere en sentral del av populærkulturen. Med Fear of a Black Hat har du muligheten til å se en hysterisk versjon av bestandelene hiphop har bygget sin mytologi på.

Cinemateket USF