Funny Games

Funny Games

Østerrike 1997
Regi Michael Haneke
Manus Michael Haneke
Foto Jürgen Jürges
Musikk Georg F. Händel, Pietro Mascagni, Wolfgang Amadeus Mozart, J
Med Susanne Lothar, Ulrich Müle, Arno Frisch, Frank Giering, Stefan Clapczynski
103min
35mm og DVD

Denne filmen starter idyllisk nok. Georg, Anna og deres sønn Georgie er på vei til sommerhuset sitt ved en innsjø. Mens far og sønn er ute og seiler kommer det to unge menn, som kaller seg Paul og Peter, innom og spør om å få låne noen egg. Det blir ganske fort klart at de ikke har noen intensjon om å dra. Derimot holder de etter hvert familien fanget mens de bedriver tiden med sine utspekulerte leker. Derav tittelen «Funny Games».

Filmen er derimot langt fra gøy. Det er en av de få filmene undertegnede har sett som er helt blottet for komiske øyeblikk. Dette er rått og brutalt, men likevel ganske fengende. Ved flere anledninger ville jeg snu meg bort, men ett eller annet gjorde at jeg satt klistret til skjermen fra start til slutt. Noe av forklaringen må ligge i måten det blir presentert på. Det er aldri noen tvil om at det er en film som vises. Paul og Peter henvender seg ofte til oss publikum, blunker til kameraet og kommenterer det som skjer.

«Hvordan har du det? Klarer du mer? Det er jo bare en film, en lek.. eller hva?» I tillegg bryter de ved en anledning inn og gjør om en scene de ikke er fornøyd med. Det gir meg en følelse av at alt det som foregår er min feil. Det er jo for min skyld at de gjør det de gjør.

Selv om filmen må beskrives som voldelig ser vi faktisk ganske lite vold. Vi hører derimot veldig mye. Dermed tvinges vi til selv å se for oss hva som skjer, og det blir så mye, mye verre. Og her ligger en del av filmens intensjon. Vår egen fantasi er mye mer morbid en noe som kan vises på film. Et eksempel er når vi følger Peter ut på kjøkkenet. Der ser vi at han smører seg noen brødskiver mens vi hører at det foregår en del grusomheter inne i stuen. Når han så returnerer er Paul ferdig og det vi ser er resultatet. Alt det som skjedde inne på stuen mens vi var på kjøkkenet må vi fylle inn selv.

Dette er en film som mange misliker. Det er iallfall en film det er vanskelig å like. Til det er den alt for uhyggelig. Likevel er det en veldig viktig film og en samtale om filmvold blir ikke helt det samme uten denne. Herved anbefalt.

[tg]
cinemateket i Trondheim