Höstsonaten

Höstsonaten

Höstsonaten/Herbstsonate.
Regi: Ingmar Bergman, Vest-Tyskland, 1978.
Manus: Ingmar Bergman.
Foto: Sven Nykvist.
Musikk: J.S.Bach, F.Chopin og G.F.Händel.
Medv: Ingrid Bergman, Liv Ullmann, Lena Nyman, Gunnar Björnstrand m.fl.
Svensk tale – utekstet,
35mm, farger, 1 t 32 min.

Eva, gift med presten Viktor og bosatt i en norsk bygd, skriver til sin mor – den kjente pianistinne Charlotte Andergast – og ber henne besøke dem. Foranledningen er at Charlotte nettopp har mistet sinn venn og akkompagnør Leonardo. Selv er ikke Eva kommet over sorgen etter at hennes fire år gamle sønn druknet. Charlotte ankommer og blir ille berørt over at Eva har tatt hjem sin lamme søster Helena. Charlotte hadde selv plassert henne på et hjem for handikappede. Om natten har Charlotte mareritt og Eva prøver å berolige henne. Dermed begynner de å snakke om fortiden, og Eva minnes barndommen og hvordan moren neglisjerte både mann og barn for karrierens skyld.
Hovedproblematikken i Høstsonaten er denne: Kunstens krav til kunstneren versus familiens krav til kunstneren. I hvilken grad er det etisk å ofre det ene fremfor det andre – å ofre kunsten eller å ofre menneskene omkring seg?
Filmens struktur er enkel og klar, den ligger på mange måter nær kammerspillet. Ingrid Bergman og Liv Ullmann gjør ypperlige prestasjoner i sine roller. Alt fungerer sammen: bilder, årstidene i naturen og menneskelivene. Det er innhøstningstid også for menneskene: Som du sår, skal du høste.

Omtale fra Bergen filmklubbs program 2006