Hvit

Hvit

Frankrike, 1994
Originaltittel: Trois couleurs: Blanc
Regi: Krzysztof Kieslowski
Med: Zbigniew Zamachowski, Julie Delpy, Janusz Gajos
Språk: Fransk tale, norsk tekst
Lengde: 1 t. 31 min.
Aldersgrense: 9 år.
Format: DCP, DVD
Obs, egne satser gjelder. Spør om pris ved bestilling.

«HVIT» er den andre filmen i Krzysztof Kieslowskis klassiske trilogi «Tre Farger», og sammen med «BLÅ» og «RØD» danner de hele serien.

En ung polakk, Karol, blir skilt fra sin kone i Paris og har dermed lite eller ingenting å leve for. Han ligger nede for telling etter en opprivende og nedverdigende seanse i retten. Han har verken jobb eller bopel og er dermed på bunnen av samfunnet. Takket være et tilfeldig møte med en landsmann får han reise, om enn på en noe spesiell måte, tilbake til Polen. Det er et Polen i forandring. Mulighetene er store for å slå seg opp finansielt, og dette utnytter han til fulle. Karol blir etterhvert ganske rik. Han har en eksekusjonskontrakt med mannen han traff i Paris, og etter hvert planer om å hevne seg på sin ekskone.

 

Fra Trondheim filmklubbs programkatalog (april 1998):

13. mars 1996 rammet et fatalt hjerteinfarkt den polske filmskaperen Krzysztof Kieslowski. Han etterlot seg en lang og innholdsrik filmografi som testament, og en rekke gode filmminner hos sitt publikum.

Krzysztof Kieslowski er nok mest kjent for sin Tricolore, Rød, Hvit og Blå, men hans karriere spenner seg over 30 år med en produksjon av alt fra dokumentarfilmer til kortfilmer og spillefilmer.
Jernteppet

Kieslowski ble født i Warsawa den 25. oktober 1945, og han startet sin filmkarriere på midten av 60-tallet da han var registudent ved filmskolen i Lodz. Hans tidligere arbeider bar sterke preg av tilværelsen i Polen under jernteppet. Med hovedsakelig dokumentarfilmer fortalte Kieslowski om spøkelsene fra andre verdenskrig, byråkratiets ugjennomtrengelige vegger og økonomiske begrensninger innen industrien. Det var dystre politiske temaer som ble tatt opp, men de reflekterte det Kieslowski så rundt seg og avspeilet også den triste tilstanden Polen var i på 60-70-tallet. Etter fire år på filmskolen begynte Kieslowski blant annet å jobbe for diverse dokumentarfilmselskaper, polsk TV, og i 1974 ble han med i det polske filmproduksjonsselskapet TOR som han samarbeidet med i over 20 år. Utover 70-tallet lagde Kieslowski en rekke dokumentarfilmer og TV-filmer og mange av dem høstet han inn priser for, hovedsaklig i hjemlandet, men også i Mannheim og Moskva.

Mikrofilm

At Kieslowski lagde politiske filmer er det ingen som betviler, men det er menneskene i hans filmer, og deres valg som har blitt Kieslowskis kjennemerke.
– Jeg tenker alltid på en smal skala, for jeg vil absolutt ikke lage filmer på et makro-nivå, eller på et globalt nivå. Slikt interesserer meg ikke i det hele tatt fordi jeg tror ikke det eksisterer «samfunn» eller «nasjoner». Jeg tror heller det er snakk om for eksempel 60 millioner individuelle franskmenn, eller 40 millioner individuelle polakker. Det er det som gjelder. Vi er alle individuelle mennesker. Filmer som Veronikas to liv og Tricoloren omhandler alle sammen menneskeskjebner som må takle store omveltninger i sin tilværelse. Er det tilfeldigheter eller valg som avgjør retningen og meningen med et liv?

Suksess

Kieslowskis filmer nådde ikke utenfor de polske grensene i noen særlig grad før slutten av 80-tallet da den politiske ånden forandret seg i Europa. Selv om Kieslowski oppnådde litt anerkjennelse med sin Dekalog-serie, ble han hovedsaklig kjent med filmen Veronikas to liv som kom i 1991. Suksess er likevel et ord Kieslowski selv mislikte å få tildelt:
– Ordet «suksess» er noe jeg personlig kjemper hardt for å forsvare meg mot, fordi jeg vet ikke hva ordet betyr i det hele tatt. Personlig mener jeg at suksess innebærer å oppnå noe jeg virkelig vil like. Det er suksess. Men det jeg virkelig ville like er sannsynligvis uoppnåelig, så jeg ser ikke på ting i slike termer. Min anerkjennelse har ingenting med suksess å gjøre. Etter å ha fullført Tricoloren annonserte Kieslowski at han ville slutte som filmregissør og heller vie sitt liv til bøker, sigaretter og kaffe. Kort tid etterpå gikk han likevel igang med utviklingen av en trilogi basert på helvete, skjærsilden og himmelen, men Kieslowski rakk aldri å gjøre den ferdig. Krzysztof Kieslowski etterlot seg en kone og en datter som bor i Warsawa.

Av Kenneth Olaf Hjellum