Jit

Jit

Zimbabwe 1990
Regi: Michael Raeburn
Medvirkende: Domenic Makuvachuma, Sibongeli Nene, Farai Sevenzo, Winnie Ndemera, Oliver Mtukudzi, m.fl.
1.t. 32m.

35mm

Urban-afrikansk boy-meets-girl

Afrika er eksotisk for oss nordmenn. De bildene vi danner oss når vi hører navnet inneholder gjerne en solid porsjon ørken, noen giraffer og andre fargerike dyr, mye sol og lite vann. Jit tar oss imidlertid med til en helt annen, for oss mer gjenkjennelig del av kontinentet enn klisjé-savannen, nemlig den sydende storbyen.
Jit er en enkel og sjarmerende romantisk komedie etter klassisk oppskrift. Landsbygutten UK – oppkalt etter landet vennene hans regner med han vil nå etter hvert – drar til storbyen for å finne seg selv. Her forelsker han seg selvsagt i den smellvakre Sofi, som like selvfølgelig som at Brann ikke vinner noe særlig i år heller er sammen med en ufyselig gangster.
Musikken er en sentral del av filmen, og er noe av grunnlaget for at den har oppnådd større grad av suksess enn de fleste andre filmer fra Zimbabwe. Den særpregede musikkstilen jit-jive, en slags lokalutgave av den mer globalt kjente rhumbaen, går igjen i hele filmen, og flere kjente afrikanske gitarvirtuoser medvirker. Gruppen som ga musikkstilen et ansikt gjennom platen «True Jit» i 1988, the Bhundu Boys, medvirker også på filmens lydspor.
Musikken får også en viktig rolle for historiens fremdrift ettersom Sofis far krever lobola av de to beilerne, en økonomisk medgift som setter ham i stand til å investere i det heftigste hi-fi-anlegget storbyen har å by på.
UKs kamp for å tjene nok penger til å vinne kvinnen i sitt liv går alt annet enn programmessig for seg. På veien får han hjelp/tukt av forfedreånden Jukwa, som krever øl til gjengjeld for sin assistanse, og som stadig minner UK på ansvaret han har overfor sine foreldre. Den humørsyke ånden sørger for å få den ulykkelige UK sparket fra de fleste jobbene han klarer å karre til seg.
Jit er en film som penser tankene tilbake til flere lettbente amerikanske 50- og 60-tallskomedier, og referansene til den angloamerikanske kulturens sentrale posisjon i det afrikanske storbysamfunnet er mange, både gjennom fortellerstilen, snedige produktplasseringer og andre smådetaljer. Zimbabwe ble selvstendig først i 1980, og mange elementer fra kolonitiden under britisk styre er lett gjenkjennelige i omgivelsene.

Filmen er basert på en novelle av Michael Raeburn, som også har skrevet manus og regissert. Raeburn er en anerkjent manusforfatter og skribent, og har også laget flere prisbelønte dokumentarer om Zimbabwe. Jit er imidlertid hans utvilsomt mest kjente og populære verk til dags dato.

Bergen filmklubb