Room at the Top

Room at the Top

Storbritannia 1959
Regi: Jack Clayton
Manus: Neil Paterson
Med: Laurence Harvey, Simone Signoret, Heather Sears, Donald Wolfit, Ambrosine Philpotts, Donald Houston
s/hv, 115 min, utekstet, 35 mm

Room at the Top er en melodramatisk tragedie om begjær og svik. Det er også en film om ungdommelig ufølsomhet og trass, om ambisjoner, klassetvang og sosial oppdrift.

Vi befinner oss i England på 50-tallet. I fortellingens sentrum står Joe, som innledningsvis framstilles som en ufølsom og glatt streber. Selv om han kommer fra arbeiderklassen er han fast bestemt på å skaffe seg en ”plass på toppen” (som filmen het da den gikk på norske kinoer). Han er svært fascinert av den vakre og hvitkledde millionærdatteren Susan. I første omgang er det Susans penger, klasse og posisjon han begjærer. Han innleder også et forhold til Alice, en fransk, gift kvinne. Men kjærlighet og ambisjoner kan vanskelig forenes. Hans tragedie er at når han endelig oppdager at det er Alice han elsker, er det for seint. Han er fanget i sitt eget spill.

Da filmen hadde premiere i 1959 var alle filmkritikerne enige om at noe nytt hadde funnet sted i britisk film. Også de som mislikte den direkte og skitne stilen opplevde filmen som ærlig og oppriktig. Room at the Top var imidlertid ikke bare en artistisk nyhet, som skildret samfunnet på en mer realistisk og usminket måte enn tidligere. Det var også en film som lokket et stort filmpublikum og vant prestisjefylte priser. Den mottok blant annet 2 Oscarpriser: Simone Signoret (beste kvinnelige hovedrolle) og Neil Paterson (manus).

Filmen blei allikevel sett på som kontroversiell, og den tok opp temaer som langt på vei hadde vært tabu i britisk film. Room at the Top skildret karrierejag og en manns ambisjon om å heve seg over sin klasse, og var dermed problematisk i et så statisk klassesamfunn som det engelske. Samtidig var dens skildringer av seksualitet så sterke at filmen fikk problemer med filmsensuren. Noe de utnyttet i reklame for filmen: ”A savage story of lust and ambition”. Etter at filmen havnet i kategorien X (”adult audiences”) blei den en film for et voksent publikum og de kunne se lidenskapelige scener og høre en språkbruk som man ellers hadde vært forskånet for på kino.

kilde:
Gunnar Iversen
Se deg om i vrede!
Britisk sosialrealisme fra 1950-tallet til i dag
(NFK 1998)