Shadow of a doubt (16mm)

Shadow of a doubt (16mm)

USA 1943
Regi Alfred Hitchcock
Manus Thornton Wilder, Alma Reville og Sally Benson, etter en roman
Foto Joe Valentine
Musikk Dimitri Tiomkin
Med Joseph Cotten, Theresa Wright, Hume Cronyn, Henry Travers, Macdonald Carey
108min
16mm

«Villains are not all black and heroes are not all white; there are greys everywhere.» – Alfred Hitchcock.

«Small-town America» har blitt utforsket av mange filmregissører, og det kan synes som om dette er en evig kilde til spennende historier. I disse hjemmekoselige miljøene hvor alle kjenner alle og lever et trygt småbyliv, synes all fare fraværende. Flere episoder med Twin Peaks har imidlertid fortalt oss at dette ikke stemmer helt, så det er på eget ansvar du entrer småbyen Santa Rosa i Hitchcocks Shadow of a Doubt.

Etter overhengende mordmistanker søker Charlie Oakley tilflukt hos sin bror og niese, som også kalles Charlie. Til tross for at hun beundrer onkelen sin, vokser det gradvis frem en nagende tvil i henne: Kan han være morderen? Denne «skyggen av tvil» opptar også en av hennes venner, som er detektiv.

Shadow of a Doubt var en av Hitchcocks egne favoritter. Etter å ha laget Saboteur var han ikke særlig fornøyd. Årsaken til misnøyen var at den hadde altfor mange ideer og at den syntes å ville sette fokus på hele Amerika. Derfor bestemte han seg for å jobbe på en mindre skala, og den idylliske småbyens atmosfære passet perfekt for utforsking av uhygge. Dessuten ga filmen han en sjanse til å kombinere karakter, suspense og realitet.

Hitchcock fikk god hjelp av suverene skuespillere; Theresa Wright er ideell i rollen som den unge niesen. Hun gir oss et skarpt bilde av en splittet karakter som blir mer og mer desillusjonert. Joseph Cotten har rollen som onkel Charlie. Etter «snill gutt»-roller i Orson Welles´ Citizen Kane og The Magnificent Ambersons, tok han nå steget inn i ikke fullt så snille roller. Selv om vi ikke ser noe annet enn den godhjertede Charlie, som har et vennlig ord til alle, så aner vi en underliggende mørk tone i karakteren hans. Hitchcock fant det meget fornøyelig å normalisere denne sentrale karakteren. På denne måten kunne han undergrave publikums moralske kunnskap, og få dem til å identifisere seg med de mest usannsynlige karakterer. Denne trangen til å grave i moralens gråsoner, er en av tingene som gjør Hitchcock til en enormt fascinerende regissør.

Karine Kristiansen
Trondheim filmklubb