Sporveksleren

Sporveksleren

De wisselwachter
Nederland 1986
Regi: Jos Stelling
Manus: Jos Stelling, Hans de Wolf, George Brugmans (etter en roman av Jean-Paul Franssens)
Foto: Frans Bromet m.fl.
Med Jim van der Woude, Stéphane Excoffier, Josse de Pauw
94 min. 35 mm.

En relativt ung mann lever alene i sin egen isolerte verden, begrenset av et jernbanekryss og togene han har ansvar for å pense inn på riktig spor. Vi skjønner etterhvert at han har levd størsteparten av sitt voksne liv her ute i ødemarken. Den eneste omgangen han har med andre mennesker er tilfeldige og sjeldne besøk av togarbeidere, foruten postmannen som kommer med lønna hans. En dag står det en pent antrukket og vakker kvinne på perrongen, hun har gått av her ved et uhell, men også i selskap med henne er sporveksleren totalt asosial og ute av stand til å kommunisere.
Det er en underlig verden han lever i. Alle daglige gjøremål utføres av sinnrike, men likevel primitive mekaniske installasjoner. All teknikken har et urkomisk preg Ellers har sporveksleren en rekke underlige vaner. I det møkkete og sjuskete huset har han et kjøkkenskap fullt av sedler; lønn for ­ Gud vet hvor mange år ­ ligger og samler støv. Penger som postmannen har kommet med. Kanskje vet ikke sporveksleren hva penger kan brukes til?

Det er vanskelig å tenke seg to mer diametrale motsetninger enn den enfoldige og tilsynelatende naive sporveksleren og den pertentlige og verdensvante vakre kvinnen. Det gjelder først og fremst på det umiddelbart visuelle planet, men av alle sporvekslerens underlige vaner er det spesielt én som faller kvinnen tungt for brystet: Sporveksleren har en lei tendens til å skyte rotter ­ innendørs!

Realismen i Sporveksleren er tøyd mot noe som likner magisk realisme, slik vi kjenner den fra latin-amerikansk film og litteratur, men der hvor latin-amerikanere er frodige og utsvevende, er tydeligvis nederlendere knappe og innadvendte. Det absurde og surrealistiske er framtredende motsetninger, både i personkarakteristikker, handling og i miljøet filmen fremstiller.

Sporveksleren er først og fremst en burlesk og tragisk komedie. Persongalleriet er sterkt begrenset slik at de fåtallige, men fargerike personskildringene gjør filmen til et gnistrende, absurd kammerspill.

Regissør Jos Stelling forteller med en lun og sjarmerende stil, og det lekes hele tiden med tilskuerens forventninger. Det er imponerende hvordan han forteller den utrolige og svært lite sannsynlige historien om sporveksleren uten at tilskueren «faller av».

Etter en omtale av Ola Lund
Cinemateket i Trondheim