Sunrise

Sunrise

USA 1927
Regi Friederich Wilhelm Murnau
Manus Carl Mayer, basert på
Foto Charles Rosher, Karl Struss
Med George O¹Brien, Janet Gaynor, Margaret Livingstone
95 min
Stum m/ musikk, engelske mellomtekster
35mm og bluray
Anbefalt aldersgrense: tillatt for alle

 

Da F. W. Murnau ankom USA i juli 1926, var han allerede et kjent navn. Filmene Den siste mann (1924) og Faust (1926) hadde fått eksepsjonelt god mottakelse, og William Fox, eieren av The William Fox Co., mente at Murnau var «the genius of his age» og at Den siste mann var tidenes beste film. Så når Fox hyret Murnau, gjorde de det i respekt for den store tyske auteuren, men også for å få en «kunstfilm» som kunne bidra til å høyne Fox Cos kulturelle prestisje. Murnau fikk full kunstnerisk kontroll over produksjonen av Sunrise, og alle tenkelige midler og ressurser til disposisjon. Filmen ble ingen kommersiell suksess der og da, men har til gjengjeld blitt trukket frem som et av filmhistoriens definitive mesterverker en rekke ganger senere.

Sunrise forteller historien om et ungt ektepar som lever et tilsynelatende lykkelig og harmonisk liv på en liten gård på landet. Problemene oppstår når «Kvinnen fra byen», en diabolsk kvinneskikkelse med et særdeles forkvaklet moralapparat og en uimotståelig sex appeal, dukker opp og legger sine syndige øyne på mannen. Kåt som hun er på bondegutten sin, ber hun ham drukne konen, selge gården og bli med henne til byen. Han syns riktignok dette er i drøyeste laget, men når natten faller på, innser han at han er solgt. Neste dag inviterer han sin elskelige og søte kone på båttur. Men klarer han å gjennomføre det?

Denne fantastisk banale, tåredryppende sentimentale og tidvis hysterisk morsomme historien om det unge ekteparet som gjenoppdager kjærligheten, er sjeldent godt levendegjort gjennom en meget stilsikker og gjennomarbeidet bildebruk. Sunrise er en av de stumfilmene som fungerer så godt visuelt at det ikke tar mer enn et par minutter før man glemmer at filmen er stum. Filmspråket er så ladet med følelser, stemninger og informasjon at man overhodet ikke føler noe savn etter menneskelig tale. Murnau briljerer med ekspresjonistisk bruk av lys og skygge, og lar kulissene fungere som subtile uttrykk for sinnstilstander hos hovedpersonene. Derfor er dette er en meget filmatisk film; levende, vakker og tiltalende.

 

(omtale fra Cinemateket i Trondheim)