Tegnerens kontrakt

Tegnerens kontrakt

The Draughtsman’s Contract
Storbritannia 1982
Regi: Peter Greenaway
Manus: Peter Greenaway
Foto: Sacha Vierny
Musikk: Michael Nyman
Med Anthony Higgins, Janet Suzman, Anne Louise Lambert, Neil Cunningham, Hugh Fraser, Dave Hill
108 min. 35mm., norsk tekst

Den gåtefulle handlingen utspiller seg i et engelsk herregårdsmiljø sensommeren 1694. Den unge renommerte kunstneren Neville overtales av Mrs. Herbert og hennes datter Mrs. Talman å lage tolv tegninger av familiens eiendom Compton Anstey, mens husets herre befinner seg på reise. Tegningene skal etter sigende fungere som en ekteskapelig forsoningsgjerning fra Mrs. Herbert til sin mann, som vurderer sin eiendom strengt etter skalaen; «a house, a garden, a horse, a wife, in that preferential order». Neville godtar motvillig tilbudet etter å ha blitt tilbudt 8 pund tegningen og fri tilgang til Mrs. Herberts fysiske person. En kontrakt, oppsatt av godsets forvalter, Mr. Noyes, undertegnes av partene.

Som en feltherre inntar så Neville eiendommen, ruter inn dagen i et fast skjema der han rammer inn de ulike tegningenes motiv, et skjema der den brutale bestigningen av Mrs. Herbert også har sin naturlige plass. Husets folk får diktatoriske forholdningsregler, de aktuelle delene av parken (ikke ulik Resnais` Marienbad) tømmes for mennesker og dyr ‹ Neville vil ha sine motiver «rene» med alle de implikasjoner som ligger i dette. Han gir også andre eiendommelige befalninger om utsmykninger; for eksempel våte laken foran bryggerihuset. Etter hvert dukker ukjente gjenstander, et par støvler, en stige, en skjorte opp i Nevilles motiver. Hvem tilhører gjenstandene og hvem har plassert dem der? Og med hvilke motiver?

Den idylliske hagen omvandles etter hvert til irrganger av skjulte hentydninger. Tro sin kunstnerfilosofi («I try very hard never to distort or to dissemble») avbilder Neville alt som finnes i motivet. Hans empirisme er sterkere enn hans ønske om å arrangere, liksom hans streben etter å reprodusere det iakttatte dominerer over hans vilje til å forstå og forandre.

Etter hvert føres vi inn i en – i dobbelt forstand – motivenes labyrint. Nye erotiske forbindelser oppstår og hemmelige kontrakter underskrives, ettersom arbeidet med de tolv tegningene skrider fram. Plutselig dukker Mr. Herberts lik opp i vollgraven. Mordet er arrangert, som de fleste andre av filmens relasjoner. Men hvem er brikker i hvilket spill?

Tegnerens kontrakt er en på samme tid labyrintisk og strengt kjølig komponert film. Den tilbakeholdte sensualiteten, de utstuderte rå og upsykologiserende tonefallene i replikkene, den en tanke abstrakte fortellerformen – alt dette forsterker Greenaways ønske om å presentere oss for en verden der ingenting skal tas for gitt. Selv der man etter beste evne forsøker å plassere alt i sitt rette perspektiv. Til sammen gir det oss en sjeldent helstøpt film: vakker, ironisk og forførende intrikat.

 

[Yngve Sæther]

 

(omtale fra Cinemateket i Trondheim)