The Blade

The Blade

Hong Kong 1995
Regi: Tsui Hark
Manus: Tsui Hark, So Man SIng, Koan Hiu
Foto: Keung Kvok Man
Med Wing Chang, Lui Chor-hung, Yuau Wai-ming
104 min. 35mm.

For kjennere av Hong Kong-action regnes enhver ny Tsui Hark-film som en begivenhet man ikke kan gå glipp av. Ikke for å si noe stygt om John Woo eller Ringo Lam, men Tsui Hark er den desidert viktigste person for Hong Kong-filmens utvikling på 70- og 80-tallet. Han var den som i 1983 for første gang kombinerte deres fantastiske martial-arts sekvenser og høye handlings-tempo med overnaturlige elementer, hvor effektene holdt Hollywood-standard. Filmen er Zu: Warriors of the Magick Mountain og for å få effektene til hentet han teknikere fra USA, som hadde jobbet med med Star Wars og Jakten på den forsvunne skatten. Ikke bare revolusjonerte de utseendet på denne typen film, men de lærte også opp de lokale filmarbeiderne, slik at de senere kunne skape lignende ting på egen hånd. Selvfølgelig fulgte Hark opp denne filmen med en rekke fargerike action-filmer som alle kjennetegnes av et høyt tempo, en fabelaktig koreografi og voldsomme stunts. Peking Opera Blues (1986), som vi også viser, er en av disse, og har som håp å få vist de enda bedre Once Upon a Time in China I og II (1990 og 1992) og Green Snake (1989). Som om ikke dette var nok var det Hark som drog opp John Woo fra glemselen og ga ham regissør-jobben på A Better Tomorrow (1986). Dette er en film som ble starten på veien til toppen for Woo (og samtidig startet karrieren til superstjernen Chow Yun Fat). I tillegg har han produsert en rekke gode filmer, som f. eks. En spøkelseshistorie (Ching Siu Tung, 1987).

I den siste filmen til Tsui Hark går han tilbake til en gammel Hong Kong-genre; den enarmede sverdkjemperen, en genre som går helt tilbake til 1967, da The Shaw Brothers forandret og fornyet martial-arts filmen med The One Armed Swordsman. Alle filmene i denne genren har det samme rammeverket, en kriger mister sin ene arm i kamp med en fryktelig fiende og gjennom hardt arbeid trener han seg opp til å kunne ta opp kampen på nytt. Som i alle genrer blir ikke hovedfortellingen det viktige, men heller alle detaljene og gjennomføringen av filmen. I The Blade er det lite å utsette på noe av dette, kamera-arbeidet er så sprakende som vi er vant til, detalj-rikdommen grenser nesten til det surrealistiske og action-sekvensene er til å miste pusten av (at heltene arbeider i en sverdfabrikk skulle borge for en og annen heftig produkt-demonstrasjon). Etter en svak nedtur på 90-tallet for Tsui Hark er det godt å se at mannen er tilbake i storslag igjen.

Kjell Runar Jenssen
Cinemateket i Trondheim