Tystnaden

Tystnaden

Tystnaden
Sverige 1963
Regi: Ingmar Bergman
Med Euardis, Ingrid Thulin, Gunnel Lindblom, Jörgen Lindström, Håkan Jahnberg, Birger Malmsten, Eduardo Gutierrez, Lissi Alandh, Leif Forstenberg, Nils Waldt, Birger Lensander, Eskil Kalling, Karl-Arne Bergman, Olof Widgren
Manus: Ingmar Bergman
Foto: Sven Nykvist
Musikk: Ivan Renliden
1t. 32 min. Svensk tale, norske, svenske, danske og/eller finske tekster.
DVD

Søstrene Ester og Anna og sistnevntes sønn, Johan, reiser med tog i et fremmed, ikke navngitt land. Da Ester blir syk, tar de inn på et stort, gammelt hotell. Johan går på oppdagelsesferd i hotellets ganger, mens moren finner seg en mann på en kafe overfor hotellet. Esters tilstand forverres. Anna lar henne bli igjen på hotellet, og hun og Johan reiser videre med toget.

Søstrene er to motpoler som Johan beveger seg imellom. Ester klamrer seg til den avdøde farens prinsipper, for å kunne fastholde en slags orden i kaoset. Anna lar seg lede av sin kropp. Overfor sin fremmede elsker uttrykker hun at det er deilig at de ikke forstår hverandre. Ester, som er oversetter, forsøker også å oppnå åndelig kontakt. Slik representerer de to søstrene menneskets evige kamp mellom åndelige og verdslige verdier. Johan er overlatt til seg selv og må på egen hånd orientere seg i en fremmed verden.

I filmens sluttscene leser Johan med oppmerksomhet et brev han har fått fra Ester. Det inneholder oversettelser av ord fra det fremmede landets språk. Slik arver Johan en intellektuell nysgjerrighet fra sin tante, og vender seg bort fra sin mor. Ester har en desperat trang for menneskelig kontakt, og finner den i Johan. Brevet er utilstrekkelig både for det Ester ønsker å uttrykke og det Johan ønsker å motta. Vi føler likevel styrken og intensiteten i guttens ønske om å forstå.

Tystnaden brøt barrierer når det gjaldt hva som kunne vises for kinopublikummet på 60-tallet. Aldri tidligere hadde man skildret så direkte og dristige seksuelle handlinger på film. I Norge ble det klippet vekk vel ett minutt av filmen, noe som skapte stor debatt om filmsensur generelt. Hvor etisk riktig var det å gjøre inngrep i en slik kunstnerisk høyverdig film? Filmkontrollens klipp i Tystnaden vakte storm i det norske filmmiljøet. Filmen ble selve symbolet på det sensurmotstanderne kalte filmkontrollens voldtekt av et kunstverk.

 

Red.
Cinemateket USF

 

«When we imagine hell, we extend the worst we already have. Most of us in the Western world would envisage social chaos. Who but a Swede would have a nigthmare of body and mind totally irreconcilable, projected into a mileu dwindled to fewer than a dozen people who can`t talk to each other, with the sun setting at two p.m.?» (Vernon Young: Cinema Borealis. Ingmar Bergman and the Swedish Ethos.)

Disse ord apropos Ingmar Bergmans film Tystnaden kan sies å sammenfatte det som ofte svært sjablonmessig anses å være «typisk Bergmansk». Her finnes hovedingrediensene: Det lutherske, for ikke å si puritanske draget («body and mind totally irreconcilable»); isolasjonen og mangelen på kommunikasjon mellom mennesker («people who can`t talk to each other»); og den almenne dysterheten («the sun setting at two p.m.»).

Ensomhet og mangel på kommunikasjon er en tematikk som de aller fleste kunstnere på en eller annen måte har måttet forholdt seg til, men sjelden er denne problematikken blitt gitt et så radikalt og rent, nesten stilisert uttrykk som i Tystnaden. I en verden full av støy er kanskje noe av det viktigste en kunstner kan gjøre å fokusere på stillheten. Når denne blir så dyster som den gjør i Bergmans film, er det kanskje fordi det er nødvendig å vise fargen sort for å bevisstgjøre en tilstand som det moderne mennesket bærer med seg, men som det trenger kunstens ramme for å se?

Tystnaden ble i sin tid gjenstand for en intens sensurdebatt på grunn av noen erotiske scener som ble ansett for svært vovede. Selve filmen havnet noe i annen rekke, til tross for at den hører til en av Bergmans sterkeste og sorteste i sin skildring av menneskelig ensomhet og fornedring. Hovedpersonene er to søstre, Anna og Ester, som ikke lengre har noe å si hverandre. Under en togreise gjør de og Annas sønn opphold i en by i et ukjent østeuropeisk land. Språket er ubegripelig, byen virker okkupert, Ester er svært syk og ligger på hotelrommet, mens Anna passer på å forlyste seg erotisk. Til slutt reiser Anna og hennes sønn videre. Ester forlates for å dø.

Red.
Cinemateket i Trondheim