fbpx

Hva er en filmklubb?

Filmklubber er ideelle foreninger som viser både klassikere og nyere filmkunst fra hele verden.

Vis og se mer kinesisk film

Vis og se mer kinesisk film

Kina lager nå like mange filmer i året som USA, men det er overraskende få som finner veien til Norge. Her er forslag til filmer som filmklubbene kan sette opp.

Filmtidsskriftet Z nr 1-2020 handler om kinesisk film, og ser på både populærfilmen og filmkunsten som lages i Kina akkurat nå. Hvilke produksjonsforhold har de i et land preget av både kommunisme, filmsensur og kapitalisme?

I anledning nummeret har vi laget en liste over mulige filmer å vise i klubbene. Fordi rettighetene til mange av disse filmene er kostbare, har vi ikke skaffet alle og lagt dem i katalogen, slik vi vanligvis gjør. I stedet foreslår vi titler her. Om din filmklubb ønsker å vise en film, ta kontakt, så skaffer vi den og forsøker å gjøre den tilgjengelig for de andre klubbene også.

Hvilke filmer er fine å vise?

Full liste over de kinesiske filmene det er mulig å sette opp, finner du her.

Kinesisk film grupperes ofte i «generasjoner». De tidlige filmpionerene, som anvendte mediet på begynnelsen av det tjuende århundre, tilhører den første. Den andre generasjonen utviklet filmindustrien på 1920-tallet gjennom en rekke populære komedier og kampsportfilmer. Den tredje tilsvarer filmskaperne som herjet over den så kalte «gullalderen» i kinesisk film på 30 og 40-tallet. Den fjerde generasjonen lagde sovjet-inspirerte propagandafilmer den under maoistiske perioden.

Den femte generasjon filmskapere ble uteksaminert fra den nyetablerte filmakademiet i Beijing i 1982. Dette var den første «kunstfilm»-generasjonen etter Maos død. Deres filmer bryter med fortidens estetiske modeller, som var basert på sosialistisk-realistisk didaktisme, og bruker et markant nytt filmspråk.

Denne nye formen karakteriseres av en naturalistisk tilnærming til vanlige kineseres liv, tradisjoner og ritualer, kombinert med et visuelt slående, stilisert språk og utstrakt bruk av allegorier og symboler.

Filmer fra femte generasjon

Det legges ofte vekt på enkeltmenneskers, ofte kvinners frustrerte drømmer og tragiske skjebner i ulike epoker i kinesisk historie. I Zhang Yimous «rød trilogi« (Rødt korn, Ju Dou – Flammende begjær og Bak den røde lykten) portretterer skuespillerinnen Gong Li en rekke ufrie kvinnelige karakterer som lider under patriarkale samfunnsstrukturer.

To år senere, vant hans landsmann Chen Kaige gullpalmen i Cannes for Farvel min konkubine. Filmen ble forbudt vist i Kina, på grunn av filmens homoseksuelle tema, og fordi den satte kommunistregimet i et dårlig lys.

Chen Kaige og Zhang Yimous filmer fikk mye positiv kritisk oppmerksomhet internasjonalt, men var ofte i konflikt med den statlige sensuren hjemme. Regissørenes forhold til autoritetene endret seg imidlertid med årene, og noen av dem har nå blitt en del av det kinesiske filmatiske «establishment».

I 2000 ble Ang Lees Snikende tiger, skjult drage en meget inntektsbringende internasjonal storsuksess. Den banet veien for en rekke spektakulære wuxia-filmer med stor kommersiell appell. Den største av disse er den vakre, sanselige og spektakulære Hero (2002), som er regissert av Zhang Yimou – nettopp den femte generasjon-filmskaperen som var kjent for sine kritiske historiske eposer. Hero er tilgjengelig i katalogen vår, og kan vises, sammen med hans Flyvende dolker (2004).

Den neste filmgenerasjonen

Der tidligere filmskapere var til dels milde i sin kritikk av utviklingen i det kinesiske samfunnet, ble kritikken sterkere da Jia Zhangke kom på banen. Sammen med Wang Xiaoshuai tilhører han sjette generasjon filmskapere. Jia Zhangke debuterte som spillefilmregissør i 1998 med Pickpocket. Karakterene hans er ofte vandrere i utakt med Kinas turbokapitalisme, og filmene spiller på endringene fra et kollektivistisk til et mer individbasert samfunn.

Fra hans tidlige filmer er Unknown Pleasures (2002) en mulig film å sette opp. Av senere produksjoner kan A touch of Sin (2013) og Mountains May Depart (2015) anbefales. Dette er historier som følger vanlige kineseres kamp for å klare seg i det postsosialistiske Kina.

Ash is the Purest White (2018) er Zhangkes foreløpig siste spillefilm. I dette storslåtte portrettet av det moderne Kina, følger vi Qiao i noen sentrale øyeblikk i hennes liv, og hennes forhold til Bin, en usympatisk smågangster.

Om det er andre kinesiske titler dere er interessert i, kan dere ta kontakt med nfk (at) filmklubb.no for å undersøke tilgjengelighet og priser.

(Omtalen av Jia Zhangkes filmer er basert på Gunnar Iversens artikkel Jia Zhangke: Urokråke og samfunnsrefser i siste utgave av Z filmtidsskrift).

Bestill Z om kinesisk film, eller bli abonnent på znett.com!