fbpx

Hva er en filmklubb?

Filmklubber er ideelle foreninger som viser både klassikere og nyere filmkunst fra hele verden.

Mitt filmklubbprogram: Peter Greenaway

Mitt filmklubbprogram: Peter Greenaway

– Jeg tror helt oppriktig det er viktig at neste cinefili-generasjon introduseres for Peter Greenaways magi, sier Lars Ole Kristiansen, redaktør i Montages. Hva ville du programmert i ditt drømmefilmklubbprogram?

Filmprogram: 
The Falls (1980)
ZOO: A Zed and Two Naughts (1985)
Arkitektens mage (1987)

Peter Greenaway ble dyrket av filmklubbevegelsen på åttitallet, men har mer eller mindre sunket ned i jorden de siste årene, og det er virkelig på tide at han løftes opp fra obskuritetens dyp, for maken til underholdende og imponerende konstruerte kunstfilmer skal man lete lenge etter. De som holder mot Greenaway at han er så utstudert kjølig og akademisk at kunsten blir kunstig, maniert som en platt pastisj, må vaske øynene og rense ørene: Det er virkelig helt utrolig at han lagde disse filmene, på relativt lavt budsjett, og i et tempo som kan konkurrere med den franske nybølgens superstjerner: The Falls (1980), Tegnerens kontrakt (1982), ZOO: A Zed and Two Naughts (1985), Arkitektens mage (1987), Drowning by Numbers (1988) og Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker (1989). Filmene er så komplisert uttenkt og montert at det ikke burde være noen overraskelse at flere av dem dukker opp som «pitsjer» når hovedpersonene leser aviser i ZOO.

zoo 630x340
Zoo

Brorparten av filmene bærer preg av et rigid samspill mellom Michael Nymans (Piano) taktfaste musikk, den eventyrlige klipperen John Wilsons saksing og fotograf Sacha Viernys (Hiroshima, mon amour, I fjor i Marienbad, Dagens skjønnhet) bildekomposisjoner og kamerabevegelser. Alt er så samstemt, systematisk og symfonisk, så planlagt og orkestert at det kan virke utmattende. Og det er galskap. En galskap, oppfinnsomhet og idérikdom man lengter etter når man ser hundre festivalfilmer i løpet av et år som nesten alle er halvhjertede variasjoner over Dardenne-brødrenes realisme eller Xavier Dolans/Harmony Korines strobelysoverstrålte impresjonisme – eller bare noe enda mer halvhjertet midt i mellom.

Jeg tror helt oppriktig det er viktig at neste cinefili-generasjon introduseres for Peter Greenaways magi. Den skinner sterkere enn noen gang, og hans tre mest underkjente mesterverker er herved varmt anbefalt – og programmert!

Lars Ole Kristiansen er redaktør i Montages. For tiden bør du følge deres alternative Cannes-program. 

(Foto hovedbilde: Sveinung Wålengen)