aslaug holm

Bak din rygg (1985)

Norge i etterkrigstiden. Landet er klemt mellom supermaktene USA og Sovjet. Ronald Bye og Werna Gerhardsen tilhørte hver sin fløy i Arbeiderpartiet. Begge ville de landet godt, men bak dem spøkte de mektige etterretningsorganisasjonene CIA og KGB. I et forsøk på å bryte med den trange overvåkningsdebatten internt i Norge har filmen intervjuet ledende etterretningsoffiserer i Russland, USA og England. Nesten alle involverte mente at de arbeidet for fred og en bedre verden.

Hva sa pressen?
Aftenposten (Per Haddal): «Kinoversjonen av TV-serien vil bli stående som enda et godt eksempel på at den hjemlige dokumentarfilmen er vendt tilbake til kinoene med hell. Det er arbeidet iherdig med å fremskaffe foto og originalt filmmateriale, og dette klippes stort sett oppfinnsomt sammen med kommentarrøsten. Den holder seg stødig på temaet og utvikler sin historie jevnt og sikkert. Bedre og sikrere etterhvert. Men det finnes også debutantfeil, som en nokså jålet åpningssekvens med mengder av mystifiserende bilder i natt og tåke. Uendelige kamerakjøringer foretas gjennom mørket… Men for øvrig har ikke debutantene noe filmatisk å skamme seg over, de finner sin fine plass i et usedvanlig godt norsk filmår med sin repetisjonsøvelse i historie.»

Arbeiderbladet (Harald Kolstad): «Denne samtalen er «satt i scene» litt à la forhørsscene i en film noir, litt à la Kafka, litt à la KGB-kjeller. Det er amatørmessig gjort, og litt latterlig, og jeg ble etter hvert fryktelig lei av regissør/fotograf Aslaug Holms viktigste – ja nærmest eneste – og stadig gjentatte stilistiske grep: Uklart motivert sirkling med «steadicam» rundt og rundt de to sittende figurene… Jeg har i grunnen vanskelig for å se Bak din rygg som den film i det hele tatt. Det er et middels TV-program, en litt klønete formidling av informasjoner og påstander som ikke nettopp er nye og overraskende – for å si det mildt. En film? Nei, snarere en etappe i Gerhard Helskogs karriere-plan.»

Morgenbladet (Bjørn Gabrielsen): «Som film beviser Bak din rygg at fjernynsmediet stadig har mye å tilby sølvlerretet, og at norsk dokumentar fremdeles som regel er mer spennende enn norsk fiksjon.»

Verdens Gang (Jon Selås): «I lange passasjer er det en vellykket film… Filmen bringer intet helt nytt. Men filmformen raffinerer meget kløktig foreliggende fakta, som i seg selv er dramaturgisk sterke nok til å bære historien på sterke og engasjerende armer. Lett kornet film, et ustanselig sirklende, håndholdt kamera og snikende lydkulisser krydrer det hele spennende dokumentarlig… Så vi gleder oss over det filmen vitterlig gjør tilgjengelig for en ny samtid om vår nære, skjulte historie. Og gremmes for all verden over patetisk moralisme mot slutten.» (4 poeng.)

Bergens Tidende (Per Asbjørn Risnes jr.): «For en som ikke opplevde hverken kommunistfrykten, den Kalde Krigen eller Gerhardsenismen på nærthold, er det lærerikt, men også fjernt, det som filmen tar opp. Dert er ikke interessant nok til å fylle den store skjermen i såpass lang tid. Bedre blir det nok på TV. Helskog har en trygg og god fortellerstemme og har glimrende spørsmål, men den dramatiske oppbyggingen var ikke spennende nok. Det var heller ikke noe entydig budskap eller fokus i filmen… Men slutten er nydelig.»

Adresseavisen (Terje Eidsvåg): » – har ingen ting på kino å gjøre… Det er ikke umulig at det blir brukbare TV-program av dette materialet, skjønt jeg tviler. Noen film er det knapt. Men et overoppsvulmet nyhetsinnslag tilsatt noen krampaktige liksom-kunstneriske vrier mellom Helskogs TV-aktige intervju … Enda verre er det at filmen mangler regi, dramaturgi, evnen til å gjøre det beste ut av stoffet.» (1 poeng.)

bildet: Aslaug Holm og Gerhard Helskog


Regi:

Med:
Lengde: 89 min
Aldersgrense: Tillatt for alle
Tema: ,

35mm
Norsk