Barnet (2005)

Vi befinner oss i den forsømte industriforstaden Seraing i Belgia. Sonia er på vei hjem med sitt nyfødte barn. Til hennes fortvilelse har barnets far, Bruno, leid ut leiligheten for å tjene noen ekstra euro. Bruno er en småkjeltring som lever fra dag til dag, og tenåringskjæresten Sonia vet ikke om et bedre liv. Takket være Sonia og Bruno sin naive tilnærming til livet har de lykkelige stunder til tross for at de stadig roter seg opp i floker. Begge er umodne og uansvarlige, og da spesielt Bruno. Tittelen på filmen er ikke nødvendigvis myntet på den nyfødte. Først når Bruno selger det nyfødte barnet for 5.000 euro setter Sonia ned foten.

Barnet er et samfunnskritisk drama som blant annet tar opp tema som moral og ansvar. Filmen
er til tider intens og nervepirrende. Den er filmet med håndholdt kamera og har ikke noe soundtrack. Dette bidrar til den realistiske stilen Dardenne-brødrene er kjent for. Skuespillet er strålende og troverdig. Prestasjonene til debutant Déborah Francois og Jérémie Renier bidrar til at vi har overraskende mye sympati for rollekarakterene deres. Uansett hvor mange dumme valg Bruno gjør så gir vi ham ikke opp.

Dardenne-brødrene har jobbet sammen i over 30 år. De begynte å lage samfunnskritiske dokumentarfilmer på slutten av 70-tallet. Etter hvert ble det flere fiksjonsfilmer. Disse har de gjort det til en vane å lansere i Cannes. Regissørduoen har vunnet gullpalmen på festivalen to ganger.
Den første for filmen Rosetta i 1999, og senest for Barnet i 2005.
(he – Trondheim filmklubb)