Nomadland (2020)

Nomadland er en lavmælt og dypt rørende film om mennesker som faller mellom sprekkene i det amerikanske samfunnet, om menneskelige arbeidshester som det ikke er bruk for lenger. Frances McDormand gjør sitt livs rolle som den godt voksne kvinnen Fern, som har mistet både jobben og ektemannen, og som derfor er tvunget til å bryte opp fra det livet hun levde. Hun plasserer eiendelene sine i et minilager, og legger ut på veien i en gammel van som er innredet som bobil. På veien møter hun andre mennesker som er i samme situasjon, bobilnomader som reiser fra sted til sted og lever hånd-til-munn i et samfunn som ikke har plass til dem lenger.

Nomadland er først og fremst et nydelig fortalt og finstemt drama om mennesker i en eksistensiell randsone. Filmen føles autentisk som en dokumentarfilm, og mange av de medvirkende er amatører som i stor grad spiller seg selv. Men det er også en ramsalt og bitter kritikk av et samfunn i oppløsning, hvor mennesker er drevet på flukt i kjølvannet av finanskrise og kapitalistiske strukturer som har endret arbeidsmarkedet og lagt småbyer som Empire, Nevada øde. I Empire var det ikke noe igjen da hjørnesteinsbedriften ble lagt ned, så de fleste reiste, og byen ble til og med fratatt postnummeret sitt. Fern er en av de siste som drar fra det dødsdømte stedet. Hun får jobb som sesongarbeider i varehuset til Amazon, men når jula er over, er det ikke mer arbeid til henne der, så hun må dra videre.

Nomadland er regissert og klippet med en usedvanlig fintfølende hånd av den kinesiskfødte regissøren Chloé Zhao, som også tidligere har vist oss vidåpne amerikanske landskap i de prisbelønte filmene Songs My Brother Taught Me og The Rider. Nomadland har vunnet 227 (!) priser, blant annet Gulløven i Venezia og Oscar for beste film, regi og kvinnelige hovedrolle. Å si at dette er en av årets største filmbegivenheter er ikke en påstand, det er et simpelt faktum.

(Cinemateket.no)