Samtale (2006)

En mann ligger på ryggen. I munnen har han en glasskolbe fylt med vann. Inne i denne kolben svømmer det en del gullfisk som av og til tar turen ned i munnen hans.

Det sies i synopsiset til filmen at dette er en poetisk fortelling om en samtale. Det er meget mulig, men jeg satt med en viss forhåpning om at mannen skulle svelge fiskene. Hver gang fiskene tok turen nedover i kolben og inn i munnen på Johannesen hørte man folk fnise og det gikk nærmest en skrekkblandet fryd gjennom publikum.

Det er fascinerende at en såpass enkel film fenger publikum på en slik måte. Tror mye av sjarmen til filmen er nettopp den superenkle formen samt det at man sitter og lurer på om det er ekte. Er det et triks eller ligger han der med gullfisk i munnen? Det er noe absurd og tiltalende med hele settingen. Rett og slett en festlig liten sak som er utrolig mye mer severdig enn det meste av film som lages innen samme genre!

Filmen kan med fordel sees i sammenheng med filmen Annamme som ble vist i Grimstad i det samme programmet. Se egen omtale.