Ærefrykt, folk horror, fargerik giallo og feminister som liker skrekkfilm: Årets filmseminar ble et av de best besøkte noensinne.

Hva er det som gjør skrekkfilm så skrekkelig? Og hvorfor setter vi så stor pris på å bli skremt? Svaret kom i fire deler denne helgen, gjennom foredrag og filmvisninger av The Witch (Robert Eggers 2015), Suspiria (Dario Argento 1977), Censor (Prano Bailey-Bond 2021) og The Wicker Man – The Final Cut (Robin Hardy 1973). Seminaret ble arrangert av Norsk filmklubbforbund og Z filmtidsskrift, i samarbeid med Filmkritikerlaget.

Større enn deg selv

Rikke Schubart fra Syddansk Universitet startet skrekkfilmseminaret med en diskusjon av hva som gjør at noen filmer er i stand til å påvirke oss i så stor grad. Svaret ligger ifølge henne i konseptet «awe»: En følelse som oppstår i møte med noe ukjent og større enn deg selv, som får deg til å stoppe opp og kjenne på ærbødighet. Vi føler på «awe» når vi blir konfrontert med det umulige – en utenomjordisk sivilisasjon, en person med superkrefter, eller overveldende naturlige krefter.

Det er en ego-utslettende følelse som ikke lar seg beskrive med ord – vi føler oss små, og får lyst til å forsvinne – men den kan også potensielt være dypt transformativ for filmens rollefigurer.

Kritikerslakt, men hærskare av fans

Russ Hunter fra University of Northumbria i Newcastle bød for sin del på et annet mulig svar på hvorfor vi liker å bli skremt med utgangspunkt i en bestemt historisk skrekk-sjanger: Den italienske giallo-filmen.

Argento er en regissør som lagde fargerike, visuelt oppfinnsomme krim-thrillere som var ekstremt populære i Italia på 70-tallet, men som ble slaktet av kulturkritikere fra både venstre- og høyresiden. Filmene hans har usannsynlige plotvendinger, inneholder mye grov vold mot kvinner, og er lite interessert i politiske problemstillinger. Men det er gode grunner til at giallo-sjangeren gjennom årene har opparbeidet seg en internasjonal hærskare av fans. Hunter viste til flere eksempler av Argentos virtuose oppfinnsomhet, kombinert med slående set-design og utstrakt bruk av prog-rock musikk som gjør filmene hans til utsøkte estetiske filmopplevelser.

Hvordan kan en feminist like skrekkfilm?

Filmfeministen Alison Peirse fra University of Leeds responderte på sett og vis på giallo-foredraget ved å forsvare opplevelsen til den kvinnelige horror-fansen. Hun er lei av å bli spurt om det i det hele tatt er mulig for en feminist å sette pris på skrekkfilm, når så mye av denne sjangeren skildrer vold mot kvinnelige kropper.

Hvorfor blir ikke menn spurt det samme i møte med blodige, dog høykulturelle fortellinger som Shakespeares eller Sofokles tragedier? Er ikke dette vold rettet mot mannlige kropper? Peirse argumenterte med utgangspunkt i en lang tradisjon med feministisk kritikk og forskning at dette er en reduksjonistisk tanke i møte med en sjanger som kan romme så mye, blant annet spesifikt feminine opplevelser av trauma og undertrykkelse i møte med patriarkatet.

Outsiderne kommer

Helgens siste foredrag, tok for seg «folk horror» – en sjanger som har hatt vind i seilene i løpet av de siste årene med filmer som A Field in England, The Witch og Midsommar. Ifølge Laura Mee fra University of Hertfordshire er dette ikke så mye en sjanger som en noe diffus kategori filmer, som deler noen plotelementer samt en høyst gjenkjennelig stemning. Hovedfigurene i folk horror er for eksempel ofte outsidere som trenger seg inn i et isolert sted eller samfunn der de blir konfrontert med alternative trossystem.

Mees gjennomgang av eldre og nyere titler samlet noen av trådene som hadde blitt nøstet opp i løpet av helgen. Mange av filmene kan sies å inneholde en grad av «awe»-opplevelser, enten filmene inneholder naturlige eller overnaturlige elementer. Flere av de mest profilerte folk horror-filmene fra de siste årene, som The Witch, Midsommar og Men tar forøvrig opp sjangerspørsmål, i den grad de skildrer kvinner som tilsynelatende frigjør seg fra patriarkalske strukturer.

Var du ikke der? 

Z filmtidsskrift nr 2-24 vil ta inneholde noe av det som ble sagt i løpet av skrekkfilmseminaret, i tillegg til andre ting under tema skrekkfilm. Bli abonnent av Z i nettbutikken til Tekstallmenningen, og få de fire neste utgavene rett i postkassen.

Hva blir tema for neste år?

Vi bestemmer tema en gang på nyåret, og begynner å planlegge programmet. Følg med på nettsiden vår, eller følg oss i sosiale medier for å høre om neste års tema. Har du ønsker til hva vi skal snakke om neste gang, eller noen spesielle foredragsholdere du gjerne vil høre? Send oss dine tips på nfk (at) filmklubb.no.

Vi takker alle som kom på filmhelga, og Norsk filmkritikerlag og Norsk filminstitutt for økonomisk støtte.