Dårlig oppdragelse (2004)

Den unge, arbeidsløse skuespilleren Angel dukker opp på kontoret til den anerkjente og homofile regissøren Enrique Goded i Madrid en gang på åttitallet. Angel «avslører» seg selv som Ignacio, regissørens bestevenn og første kjærlighet fra den katolske kostskolen hvor de gikk på sekstitallet. Han har med seg et manus, og Enrique begynner motvillig å lese. Det viser seg at dette er historien om dem som gutter, om forelskelse, forbrytelser og den sjalu presten Manolo. I filmens nåtid innleder Angel og Enrique et forhold, men Enrique er hele tiden usikker på Angels virkelige identitet og gehalten i historien hans. Til slutt dukker det opp en skikkelse fra fortiden som fjerner all tvil, eller gjør han egentlig det?
Dårlig oppdragelse er som en svært sensuell kinesisk eske, hvor lag på lag avdekkes, flere virkelighetsplan avspilles og nye vendinger stadig dukker opp. Kort sagt er Dårlig oppdragelse en nytelse for øyet og en utfordring for hjernen.

Pedro Almodóvar (f. 1951) har utviklet sin helt særegne filmstil gjennom sine drøye tyve år som filmskaper. Hans filmer kan beskrives som en blanding av melodrama, komedie og kitsch, ispedd spansk snakkesalighet og alternativ seksuell livsstil. Hans karriere begynte som fattig popartkunstner i skyggen av Francos diktatur på syttitallet. Debutfilmen Pepi, Luci, Bom y otras chicas del montón (1980) har blitt en kultklassiker. Hans internasjonale gjennombrudd kom med Matador (1986), og med den mer stuerene komedien Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd (1988) oppnådde han kommersiell suksess, samt en Oscar- nominasjon. Men Almodóvar hadde ikke til hensikt å bli snill gutt og har til de grader utfordret folks smak med sine filmer på nittitallet. Øvrig filmografi (utvalg): Lidenskapens labyrint (1982), Hva har jeg gjort for å fortjene dette? (1984), Begjærets lov (1987), Bind meg! Elsk meg! (1990), Min hemmelige blomst (1995), Live Flesh (1997), Alt om min mor (1999), Snakk til henne (2001).