En gangsters død (1966)

Franske filmfolk har nesten alltid hatt en blanding av lykkelig og ulykkelig kjærlighet til den amerikanske gangsterfilmen. Det hadde Melville også, men i motsetning til nybølgeregissørene var det ikke sjangerens B-filmer han svermet mest for, men Hollywoods gangsterklassikere fra 1930-tallet. En gangsters død ble ved premieren hyllet som et fransk sidestykke til Howard Hawks’ klassiske Scarface (1932).

Filmen er et drama fra den parisiske underverdenen. Den aldrende storgangsteren Gustave rømmer fra fengsel og oppsøker sine venner. Han er av den gamle skolen som heller vil dø enn å tyste, til det siste lojal overfor bransjen. Men tiden har endret seg, i Paris’ forbryterjungel føler han seg forfulgt både av politiet og av sine egne. Han blir et jaget menneske, for hvem døden kommer som en befrielse.

Jean-Pierre Melville (han het egentlig Grumbach, men tok navnet til sin favorittforfatter Herman Melville) startet sitt eget produksjonsselskap allerede i 1946. Her fikk han blant annet kontakt med Jean Cocteau (Skjønnheten og udyret 1946) og regisserte i 1950 Les Enfants terribles for han. Melville kunne med sitt eget produksjons- og distribusjonsselskap lage film uavhengig av det kommersielle systemet. Dette, samt den åpenlyse kjærligheten til amerikansk kultur, gjorde Melville til et idol blant nybølgeregissørene. Jean-Luc Godard ga han til og med en rolle i sin debutfilm Til siste åndedrag (1959).

Norsk Filmklubbforbund