Halfaouine – bak sløret (1990)

Halfaouine – bak sløret er en sjarmerende og varm tunisisk film hvor vi slår følge med den 12-årige gutten Noura som er kommet til et stadium i livet hvor man faller mellom to stoler. Han er for ung til å ta del i mannsverdenen, men begynner å bli for gammel til å være sammen med kvinnene, noe som spesielt viser seg når moren hans tar han med til det tyrkiske badet som fungerer som et sosialt møtested der kvinnene vasker seg selv og barna sine. Her blir det bråk, for de andre kvinnene mistenker ham for å ha en fornyet – og skal vi si mere voksen – glede av oppholdet innenfor det tyrkiske bads murer – og kanskje har de all grunn til å være mistenksomme. . ?

Frodighet er et relevant stikkord for Halfaouine – bak sløret. Det gjelder frodigheten blant kvinnene på det tyrkiske badet, den vakre mystiske foreldreløse 15-åringen Leila – som Noura forelsker seg i og frodigheten på det verbale plan; den drikkfeldige skomakeren Salih som skriver kontroversielle sanger og teaterstykker, både politisk, men også i forhold til det andre kjønn. Den verbale frodigheten, og skal vi si gleden, utfolder seg også gjennom en rekke ritualer, som f. eks da Nouras bror skal omskjæres. Mennene og kvinnene forbereder seg hver for seg til festen. I kvinneleiren fortelles det vitser og synges grove sanger. Behandlingen av og seansen rundt oppskjæringen av agurkene kan vel spre en søt rødme rundt omkring i ethvert kinolokale enten det befinner seg i Tunis, eller i Trondheim. Det hele er skamløst morsomt og understreker et av regissørens viktigste poeng, humor er det mest effektive våpen mot trangsynthet!

Ferid Boughedirs film representerer et frodig og varmt innblikk i en del av den muslimske verden som nok kan være ukjent for de fleste i vår del av verden: den private sfære – den muslimske hverdag sett fra kvinnenes og særlig barnas perspektiv. Vi ser inn i et ømt og rikt samfunn preget av humor og erotikk. Mange her i vesten vil kanskje tro at en slik film ville være veldig kontroversiell i dagens muslimske samfunn, men da er det grunn til å poengtere at det innenfor de muslimske landene er store forskjeller. Det er tross alt stor forskjell på Tunis og den fundamentalistiske religionen vi etterhvert kjenner fra bl. a. Iran. Regissøren sier selv om det kultur-klimaet filmen er laget i, og om sin egen motivasjon for å lage den: «I disse tider, når klisjéene om den arabiske kulturen er mer upresise enn noensinne, vil jeg snakke om det samfunnet jeg har mine erfaringer fra. Det er et rikt og ømt samfunn der humoren og erotikken hele tiden er til stede, på samme måte som toleransen – noe en i dag har visse vanskeligheter med å få poengtert. Visse mennesker vil låse oss gjennom å rette blikket tilbake mot middelalderen og innskrenke våre liv med tabuer og av og til fanatisme. En fanatisme som kan tilby en trygg identitet for dem som lider av å ikke høre hjemme noen steder. Andre, blant dem meg selv, vil tvert i mot forsøke å frigjøre mennesker. »

I Film&Kinos anmeldelse av filmen skriver Yngve Finslo at hvis de repertoaransvarlige rundt om i landet kunne gi filmen litt tid kunne den bli en overraskende publikumssuksess, og det var nettopp det som skjedde; de ansvarlige tok ansvar og viste tålmodighet, publikumstallene steg sakte men sikkert, og vips ble Halfaouine – bak sløret den største kommersielle suksessen til Arthaus, selskapet som importerte den.

red.
Cinemateket i Trondheim