Hard-Boiled (1992)

Hard-Boiled er en musical. Misforstå meg rett, aktørene synger ikke, men de danser desto mer. Ikke i vanlig forstand kanskje, men dans er det like fullt der de hopper og spretter rundt mens de skyter på alt som rører seg. Og rører det seg ikke, så skyter de på det allikevel. Det Hard-Boiled minner mest om er et videospill, da av den mer voldelige sorten, av typen «Mortal Kombat,» kanskje, der blodet flyter og aktørene faktisk dør. Ikke det at den er en splatterfilm, til det er den alt for tegneserieaktig, men skurkene (særlig dem) dør som fluer. Det er noe merkelig med mennesker som blir skutt og drept på film. Hvis du får det servert i slo-mo med en litt skjev lyssetting, så blir det usigelig vakkert. En kamerat av meg ble i et radiointervju spurt om hva som var det vakreste han visste. Som gammel filmfan svarte han selvsagt, «Mennesker som eksploderer.» Og han har rett, det er vakkert. Nå er det svært lite blod i Hard Boiled, antall drepte tatt i betraktning, og eksploderende mennesker er det ingen av, men akkurat den fascinasjonen ved destruksjonen av mennesker er det få, om noen, som klarer å frembringe like sterkt som Woo.

Handlingen er det ikke så mye å si om, det er visstnok en politi-og-røver-intrige der inne et sted, i tillegg til Woos særs moralske helter, men den er fullstendig underordnet de laaaange actionsekvensene. Av en eller annen merkelig grunn så blir de ikke kjedelige heller, det hele er så vakkert at du blir bokstavelig talt sittende å gape. «Ooooh,» «Ååååh,» «Dæven!» og «Urg!» – ropene kommer til å sitte løst i salen.

John Woo er etterhvert blitt et kjent navn blant de fleste filminteresserte. Etter mange år som en av de mest anerkjente regissørene i Hong Kong valgte Woo i likhet med flere av sine kolleger i hjemlandet å flytte til Hollywood på 90-tallet. Etter et par noe famlende forsøk innen amerikansk actionfilm med Hard Target og Broken Arrow fant Woo tilbake til gammelt godt slag med mesterverket Face/Off. Av de tre filmene han har laget i USA er det sistnevnte som har klart mest til felles med Hong Kong-filmene hans fra det sene 80-tall og tidlige 90-tall. Hard-Boiled er en av disse filmene som gjorde John Woo til en kultregissør i Europa og USA lenge før filmene ble tilgjengelige i enhver videosjappe.

(Jørgen Kirksæther, Trondheim Filmklubb)