Oslos rose (2015)

Oslo Mek. Interiør. Dag. Nader og en venn sitter og svetter over blanke ark med idétørke. De skal tydeligvis produsere et manus, og x antall kopper kaffe har ikke hjulpet. Så dukker Janne opp. Hun har bodd i utlandet, og det er lenge siden sist. Når hun forteller at hun er lesbisk, bekjenner Nader at han har vært forelsket i Janne i mange år, og letter hjertet sitt for innestengte følelser. Lattermild forlater Janne bordet, og vennen forteller Nader at hun ikke er lesbisk allikevel. Nader sitter slukøret, men vennen er fornøyd, for idétørken er i alle fall over for hans del.

Denne kortfilmen er laget på en veldig intim måte. Kameraet sirkler kun rundt bordet hvor vennene sitter, og det er stort sett bare nærbilder av karakterene. Det gir en intensitet som kler historien veldig godt, og det føles som om jeg selv sitter ved bordet med venner og ler med, og litt av dem, som man vanligvis gjør med venner. Glitrende skuespill og en sjarmerende historie gjør at dette er en film som huskes med et smil om munnen. Oslos rose vant Terje Vigen-prisen under årets kortfilmfestival.
(AHI – Z filmtidsskrift 3/2015)