Rød (1994)

Kieslowski har med Rød avsluttet sin farvetriologi over den franske revolusjonens fundamentale begreper; frihet, likhet og brorskap. Blå for frihet, Hvit for likhet og Rød for brorskap. Denne gangen ser vi trilogiens siste del og til tross for brorskap som tema, kan filmen på mange måter sies å være en oppsummering av hele trikoloren. H

ovedrollen Valentine, spilt av strålende Irene Jacob (Veronikas to liv), er motemodell i Genève og lever et tomt og ensomt liv. Når Valentine kjører over hunden til en pensjonert dommer (spilt av Jean-Louis Trintignant), møter hun en mann som stiller seg likegyldig overfor hendelsen, og hun reagerer først med avsky. Mannen viser seg å leve i ensomhet, selvforakt og hat mot verden, og han bruker tiden på å spionere på sine naboer. Den gamle dommeren fatter likevel interesse for unge Valentine og relasjonen utvikler seg til intime samtaler som slipper gamle demoner frem. Et unikt forhold utvikler seg dem imellom.

Kieslowski tar i sin siste film også for seg spørsmål som menneskets mening og plass i universet. Dette gjenspeiles i både temaer og symbolikk i Rød, og inviterer samtidig til å oppdage nye sider ved de tidligere filmene i trilogien. ”Stilistisk er Rød mesterlig. Kieslowski henter frem speil, prismer, ulike objektiver og lar hendelsene reflekteres og filtreres slik … Rød er kronen på trilogien, et fremragende eksempel på den europeiske filmen på sitt beste og mest særpregede,” skrev Per Haddal begeistret i Aftenposten. (Basert på omtale fra Tromsø Filmklubb)

Fra Trondheim filmklubbs programkatalog (april 1998):

13. mars 1996 rammet et fatalt hjerteinfarkt den polske filmskaperen Krzysztof Kieslowski. Han etterlot seg en lang og innholdsrik filmografi som testament, og en rekke gode filmminner hos sitt publikum.

Krzysztof Kieslowski er nok mest kjent for sin Tricolore, Rød, Hvit og Blå, men hans karriere spenner seg over 30 år med en produksjon av alt fra dokumentarfilmer til kortfilmer og spillefilmer.

Jernteppet

Kieslowski ble født i Warsawa den 25. oktober 1945, og han startet sin filmkarriere på midten av 60-tallet da han var registudent ved filmskolen i Lodz. Hans tidligere arbeider bar sterke preg av tilværelsen i Polen under jernteppet. Med hovedsakelig dokumentarfilmer fortalte Kieslowski om spøkelsene fra andre verdenskrig, byråkratiets ugjennomtrengelige vegger og økonomiske begrensninger innen industrien. Det var dystre politiske temaer som ble tatt opp, men de reflekterte det Kieslowski så rundt seg og avspeilet også den triste tilstanden Polen var i på 60-70-tallet. Etter fire år på filmskolen begynte Kieslowski blant annet å jobbe for diverse dokumentarfilmselskaper, polsk TV, og i 1974 ble han med i det polske filmproduksjonsselskapet TOR som han samarbeidet med i over 20 år. Utover 70-tallet lagde Kieslowski en rekke dokumentarfilmer og TV-filmer og mange av dem høstet han inn priser for, hovedsaklig i hjemlandet, men også i Mannheim og Moskva.

Mikrofilm

At Kieslowski lagde politiske filmer er det ingen som betviler, men det er menneskene i hans filmer, og deres valg som har blitt Kieslowskis kjennemerke.
– Jeg tenker alltid på en smal skala, for jeg vil absolutt ikke lage filmer på et makro-nivå, eller på et globalt nivå. Slikt interesserer meg ikke i det hele tatt fordi jeg tror ikke det eksisterer «samfunn» eller «nasjoner». Jeg tror heller det er snakk om for eksempel 60 millioner individuelle franskmenn, eller 40 millioner individuelle polakker. Det er det som gjelder. Vi er alle individuelle mennesker. Filmer som Veronikas to liv og Tricoloren omhandler alle sammen menneskeskjebner som må takle store omveltninger i sin tilværelse. Er det tilfeldigheter eller valg som avgjør retningen og meningen med et liv?

Suksess

Kieslowskis filmer nådde ikke utenfor de polske grensene i noen særlig grad før slutten av 80-tallet da den politiske ånden forandret seg i Europa. Selv om Kieslowski oppnådde litt anerkjennelse med sin Dekalog-serie, ble han hovedsaklig kjent med filmen Veronikas to liv som kom i 1991. Suksess er likevel et ord Kieslowski selv mislikte å få tildelt:
– Ordet «suksess» er noe jeg personlig kjemper hardt for å forsvare meg mot, fordi jeg vet ikke hva ordet betyr i det hele tatt. Personlig mener jeg at suksess innebærer å oppnå noe jeg virkelig vil like. Det er suksess. Men det jeg virkelig ville like er sannsynligvis uoppnåelig, så jeg ser ikke på ting i slike termer. Min anerkjennelse har ingenting med suksess å gjøre. Etter å ha fullført Tricoloren annonserte Kieslowski at han ville slutte som filmregissør og heller vie sitt liv til bøker, sigaretter og kaffe. Kort tid etterpå gikk han likevel igang med utviklingen av en trilogi basert på helvete, skjærsilden og himmelen, men Kieslowski rakk aldri å gjøre den ferdig. Krzysztof Kieslowski etterlot seg en kone og en datter som bor i Warsawa.

Av Kenneth Olaf Hjellum