Tarvelige, heslige og vemmelige (1976)

Det blåser på bunnen også

I et skur på en høyde over Roma bor en familie bestående av minst tjue medlemmer. Her lever fire generasjoner i ett rom. Familiens overhode, Giacinto, fremstår som en skruppelløs tyrann, blottet for samvittighet og sosial intelligens. Hans daglige gjøremål består stort sett av å hundse den mindre tiltalende hustruen og krangle med den invalide og senile moren. Han bruker også en del energi på å oppdra det yrende avkommet med fysiske avstraffelsesmetoder, skjønt noen ganger også med hagle. Giacinto makter lenge å opprettholde sitt tyranniske grep om familien, men da han begår den hjerteløse handlingen å entre ektesengen med et nyervervet, dvaskt konesubstitutt, og bruke alle sine penger på henne, går familien sammen om å hevne morens krenkede ære.

Det er laget mange filmer i Italia om kårene til det såkalte sotto-proletariato – slumbefolkningen som ikke en gang har en jobb der de kan bli utbyttet. Neorealismen, og senere Pasolini, forsøkte å skildre denne tilværelsen, men gled gjerne over i romantisering. Ettore Scola kritiserte denne glorifiserende måten å fremstille slumbefolkningen på: «Slummen er en kultur som alle andre, der folk må utvikle sine ferdigheter for å overleve. I den borgerlige kulturen har den fattige alltid blitt fremstilt som et godt og positivt menneske og dermed blitt så vel de religiøse som marxistenes hellige ku. Men om de undertrykte er bedre enn undertrykkerne blir det jo nesten et gode å være undertrykket». Slik er det ikke, mener Scola: «De utstøtte som lever i samfunnets utkant under verst mulige forhold blir naturligvis verre enn alle andre mennesker».

Ettore Scola er en av Italias mest produktive og respekterte regissører. Da han på 50-tallet ble involvert i filmbransjen var det først som medforfatter til en rekke komedier. I denne perioden knyttet han kontakter med forfattere han senere skulle samarbeide tett med: radarparet Age og Scarpelli, som har skrevet noen av italiensk films ypperste komedier, og Ruggero Maccario som skulle bli hans trofaste parhest. Scola har regissert flere episode-filmer og dokumentarer, og til sammen 22 spille-filmer. Han er kjent for sitt politiske engasjement på venstresiden, og sine kampanjer mot de private fjernsynskanalenes misbruk av film.