The Killing (1956)

Det hele skal utføres under det syvende løpet. Hva da? Selvfølgelig dreier det seg om et kupp, og det skal finne sted på veddeløpsbanen. Alt er planlagt ned til minste detalj. To av de impliserte skal forårsake ulike avledningsstunts, mens resten tømmer kassen for 2 millioner dollar. Det hele synes å gå greit, bare én må bøte med livet i første omgang. Som i så mange andre filmer i denne genren, er det en kvinne involvert. En kvinne som, ved å bevege seg for langt inn på mennenes enemerker, ødelegger både disse og seg selv.

The Killing ble laget på et heller stramt budsjett, noe Kubrick har visst å utnytte til filmens fordel. Han understreker tettheten som ligger i de skoeskelignende innendørssettene. Dette gir et klaustrofobisk tilsnitt til både karakterene og publikum. I en scene har han plassert karakterene så tett rundt et bord at vi skjønner at de kjenner hverandres kroppslige odører. De kan også se hverandre inn i øynene for så å kunne avdekke usikkerhet og svakhet.

The Killing er en «caper-movie», det vil si at filmens struktur beveger seg rundt planleggingen og utførelsen av et kupp. Denne strukturen økte i bruk på 40- og 50-tallet. Men et vesentlig trekk ved The Killing som skiller den fra standard kupp-filmer er at historien ikke blir fortalt kronologisk. Hver gang det syvende løpet skal til å begynne, beveger vi oss tilbake i tid og får presentert planleggingen fra de ulike karakterers perspektiv. På denne måten kan vi se hva de forskjellige gjør på ulike steder til samme tid – og brikkene i et stort puslespill faller på plass.

(Trondheim Filmklubb)