Kan et skuespill av Jon Fosse være like skummelt som en skrekkfilm? Hva er egentlig folk horror? Og hva er det ved skrekkfilmgenren som tiltrekker feministfans? I denne utgaven av Z ser vi på ulike former av skrekk på film, som italiensk, fargerik giallo, psykologisk og filosofisk i japanske Cure og hvordan mektige filmopplevelser handler om å skape ærefrykt.
Med den såkalt «opphøyde» skrekkfilmen, som Midsommar (Ari Aster, 2019), kom folk horror igjen i vinden. Men hva er egentlig folk horror, og hvor har veien gått fra britisk 70-talls-skrekkfilm fram til i dag? Laura Mee gir oss en introduksjon til denne flyktige skrekkfilmformen.
William S. Mørch sammenligner Fosses Nokon kjem til å komme og skrekkfilmen It Comes at Night (Trey Edward Shults, 2017) og hvordan frykten for inntrengeren brukes i dem begge. Kenneth Sjøvold ser nærmere på Kiyoshi Kurosawas klassiske Cure (1997), og Alison Peirse skriver om spørsmålet hun får oftest: Hvordan kan en feministisk filmviter like skrekkfilm?
Russ Hunter gir oss en introduksjon til den italienske giallo-genren, med sin glansperiode på 1970- og 80-tallet, med den særlig beryktede og berømte regissøren Dario Argento i front. Rikke Schubart skriver om skrekkfilmens mektige filmopplevelser, og hvordan awe, eller ærefrykt, brukes for å virkelig forbløffe oss
Les mer om Z filmtidsskrift, tema skrekkfilm her, og kjøp det her, i nettbutikken til Tekstallmenningen.
