Det er mange som synes det høres kjekt ut å arrangere filmvisninger. Men hva innebærer det? Må man nødvendigvis være en filmklubb? Vi ser på fordeler og ulemper ved å formelt organisere seg som filmklubb.

Hva er en filmklubb? 

Du og dine venner kan godt møtes for å se film i stua sammen og kalle dere selv en filmklubb – vi har ikke noe monopol på begrepet! Men i de fleste tilfeller vil en filmklubb være mer formelt organisert.

En filmklubb er gjerne en frivillig forening med filmvisninger som hovedaktivitet. For barne- og ungdomsfilmklubber kan det være nødvendig at en ansatt/prosjektansvarlig holder i det, men målet er at flest mulig drives av frivillige i styret.

Styret i en filmklubb treffes regelmessig for å diskutere film og bestemme filmprogram. De arrangerer visninger i samarbeid med kino, kulturhus eller et annet kult visningslokale. I en ungdomsfilmklubb er det gjerne ungdommen selv som planlegger og gjennomfører visningene så langt det lar seg gjøre, men med en voksen på laget.

Til forskjell fra en «hjemme-filmklubb», viser «offisielle» filmklubber film for offentligheten. Det betyr at de må klarere visningen med rettighetshavere og betale for retten til å vise filmen. De må derfor ha en form for oversikt over egen økonomi.

Når trenger du hjelp fra Filmklubbforbundet?

Du har tilgang til et fint lokale, og funnet en liten gjeng som har lyst til å hjelpe til med å komme i gang med filmklubb. Vi i Filmklubbforbundet vil gjerne hjelpe til!

• Vi hjelper dere med å finne rettigheter til filmene. Dere kan sende oss en liste med filmer dere ønsker å vise, så sjekker vi hva det vil koste.
• Vi har mange filmer som dere kan fysisk låne fra oss, så dere slipper å måtte kjøpe de inn selv.  
• Dere kan søke oss om oppstarts- og arrangementsstøtte, inntil 15 000 kr per arrangement. Det er mulig å søke flere ganger. 
• Vi bistår med opplæring og hjelp. Om en ungdomsgjeng har lyst til å holde i klubben, kan vi lære bort hva de må tenke på når de programmerer og markedsfører film. Vi kan også tipse om gode filmformidlere som kan komme på besøk og snakke med dem.
• Vi har tips til ulike arrangementer dere kan ha, og navn på kursholdere/folk som kan komme på besøk. For barn er det for eksempel populært med animasjonsverksted hvor de lager film selv.
• Filmklubben får reisestøtte til å sende frivillige styremedlemmer på arrangementene våre. Både voksne og ungdom syns det er givende å møte andre som holder på med det samme, og komme hjem med tips til arrangementer og filmer å vise. 
• Filmklubben får også et gratisabonnement på Z filmtidsskrift som kommer fire ganger i året. Tidsskriftet kan være en kilde til filmtips og innledninger.

Hva koster det? 

Når det kommer til utgifter, er det primært disse postene å tenke på: 

• Kontingent til Filmklubbforbundet: 2000 kr i året + 50 kr per ekstra medlem.  

For eksempel: 50 medlemmer = 50 x 50 kr = 2500 kr

• Filmrettigheter: Mellom 250 og 2500 kr, cirka 1000 kr i snitt per film.

Her er et budsjett-eksempel fra en fiktiv filmklubb:

Alternativer til filmklubb 

Om du innser at en filmklubb blir for kostbar og arbeidskrevende, så går det an å vise film uten å være medlem av Filmklubbforbundet også.

Da må dere selv ordne med lisenser og sjekke hvilke filmer dere får lov å vise. Det er særlig to lisenstilbydere: Norwegian films og MPLC. Til sammen har de rettigheter til ganske mange filmer som dere kan vise på DVD og Blu-ray. Med disse kan man betale en fast pris i året og vise mye film.

Da må dere alltid skaffe kopien selv, og det finnes ikke en liste med hvilke filmer de har rettigheter til, så det kan være litt kronglete å finne ut helt sikkert. Dessuten er det noen restriksjoner med tanke på markedsføring: Dere får ikke lov til å annonsere hvilken film dere skal vise. Dere kan sette opp plakater inne på visningsstedet, men ikke si fra i sosiale medier eller rundt omkring i byen.