{"id":25044,"date":"2018-09-20T14:04:10","date_gmt":"2018-09-20T12:04:10","guid":{"rendered":"http:\/\/filmklubb.no\/?p=25044"},"modified":"2026-04-16T03:07:53","modified_gmt":"2026-04-16T01:07:53","slug":"raklipp-fra-minner-om-oslo-filmklubb-ca-1979-1988","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/filmklubb.no\/wp\/raklipp-fra-minner-om-oslo-filmklubb-ca-1979-1988\/","title":{"rendered":"R\u00e5klipp fra minner om Oslo Filmklubb, ca. 1979\u20131988"},"content":{"rendered":"

Norsk filmklubbforbund feirer 50-\u00e5rsjubileum, og har utgitt bok om filmklubbhistorien<\/a>. Her f\u00f8lger kapitlet om Oslo filmklubb, skrevet av\u00a0<\/strong>Tor Lier, ogs\u00e5 kjent som Waldemar Hepstein. Lier\/ Hepstein er tegneserieskaper, forfatter, oversetter, rockemusiker, radiok\u00e5s\u00f8r, bokhandler, filmentusiast og nerd.<\/strong><\/p>\n

Filminteressert \u2013 ikke enn\u00e5 helt \u00abfilmgal\u00bb \u2013 meldte jeg meg inn i Oslo Filmklubb i 1979, straks jeg n\u00e5dde aldersgrensen p\u00e5 16 \u00e5r. Blant de f\u00f8rste filmene jeg s\u00e5 var The Maltese Falcon<\/em> (1941) og Psycho<\/em> (1960). Plottet i sistnevnte var fortsatt ikke helt allemannseie i denne f\u00f8r-internett-perioden, s\u00e5 filmen klarte fortsatt \u00e5 skremme og overraske der den skulle. L\u00f8rdagsvisningene foregikk stort sett p\u00e5 Carl Johan Teatret, noen ganger Victoria. Etterp\u00e5 samlet vi oss p\u00e5 \u00e6rverdige Promenade-kafeen p\u00e5 Egertorget for \u00e5 \u00abford\u00f8ye\u00bb filmen vi hadde sett.<\/p>\n

Et par \u00e5r senere var jeg definitivt g\u00e5tt over terskelen fra filminteressert til filmgal, hadde f\u00e5tt en god tone med folka som drev Oslo Filmklubb, og var lett \u00e5 overtale til \u00e5 bli med i styret. Det var fascinerende tider med mangslungne oppgaver: Selge billetter, skrive omtaler til program\u00adhefter, drasse p\u00e5 helvetes tunge filmruller som vi enten l\u00e5nte fra film\u00adinstituttet, leide fra distribut\u00f8rene, eller i visse tilfeller kortidsimporterte fra utlandet, for eksempel fra BFI (da fikk vi den ekstra gleden av \u00e5 krangle med tollvesenet, gjerne n\u00e5r vi slett ikke hadde tid fordi film\u00adrullene skulle til maskinrommet og vises samme dag \u2026).<\/p>\n

Da jeg kom inn i filmklubbstyret var det en brytningstid p\u00e5 flere m\u00e5ter. Oslo Filmklubb hadde bare helt nylig l\u00f8srevet seg fra 1970-tallet og et strengt AKP-p\u00e5virket regime med \u00abfilm i folkets tjeneste\u00bb. Det var ogs\u00e5 p\u00e5 denne tiden at hjemmevideo ble lansert for alvor, og i l\u00f8pet av 80-tallet kunne vi nok gradvis merke at stadig flere medlemmer lot seg friste til \u00e5 sitte hjemme og leke med sin VHS- eller Betamax-spiler. Vi flyttet oss fra Karl Johans gate til Frogner kino (etter visningene samlet vi oss n\u00e5 p\u00e5 \u00e6rverdige Kr\u00f8lle Kro for \u00e5 ford\u00f8ye filmen), og s\u00e5 endelig til filminstituttets nye lokaler p\u00e5 Grev Wedels plass.<\/p>\n

Diskusjonene innad i styret n\u00e5r vi skulle planlegge et nytt halv\u00e5rspro\u00adgram kunne v\u00e6re heftige, men forl\u00f8p uten fatale f\u00f8lger. Like inter\u00adessant var det \u00e5 diskutere med medlemmene f\u00f8r og etter visning. Vi var p\u00e5 mange m\u00e5ter en egen gjeng som overlappet med forskjellige kunstneriske\/kunstinteresserte lokalmilj\u00f8er, ikke minst fra rockens verden: Det var ikke uvanlig \u00e5 se medlemmer av Valentinerne, Babij Jar, De Press eller Garden of Delight i salen. Og s\u00e5 var jo hele DIY-aspektet en vesentlig del av sjarmen, med alt som kunne g\u00e5 galt. Hvor ofte satt vi ikke i salen og m\u00e5tte br\u00f8le \u00abLyd!\u00bb eller \u00abFokus!\u00bb opp i retning maskinrommet?<\/p>\n

\"Oslo
Oslo Filmklubb hadde bare helt nylig l\u00f8srevet seg fra 1970-tallet og det AKP-p\u00e5virkede regime med \u00abfilm i folkets tjeneste\u00bb, skriver Tor Lier.<\/figcaption><\/figure>\n

Som regel pr\u00f8vde vi \u00e5 sette opp de antatte publikumsvinnerne p\u00e5 l\u00f8rdagsvisningene i de st\u00f8rre kinoene, og de antatt smalere filmene p\u00e5 visningene onsdag kveld i Filmklubbforbundets egen kino (p\u00e5 den tiden en liten sal i Teatergaten). Men en \u00absmal\u00bb film kunne likevel snike seg inn p\u00e5 l\u00f8rdagsprogrammet, dersom styret \u00f8nsket \u00e5 pushe denne p\u00e5 medlemmene, eller hvis den var i 35mm som vi ikke kunne kj\u00f8re i Teatergaten. Ett minneverdig eksempel er India Song<\/em> (1975) av Marguerite Duras, en nydelig film som definitivt ikke er i blockbuster-kategorien. Sv\u00e6rt f\u00e5 av medlemmene v\u00e5re lot seg lokke, kanskje 20 stykker m\u00f8tte opp, og av disse var det skam \u00e5 melde bare rundt en 5\u20136 som satt igjen da filmen var over.<\/p>\n

Den visningen av India Song<\/em> er desto mer minneverdig pga. kon\u00adtrasten med den p\u00e5f\u00f8lgende l\u00f8rdagsfilmen. Dette var Polyester<\/em> (1981) av John Waters, med de ber\u00f8mmelige luktekortene. Det hadde v\u00e6rt enorm interesse for denne visningen i forkant, og jeg tror det m\u00e5 ha v\u00e6rt en av filmklubbvisningene med fullest hus og flest skuffede per\u00adsoner som ikke slapp inn. B\u00e5de vi i styret og medlemmene storkoste seg med Waters\u2019 campy humor, og med all skrapingen og sniffingen p\u00e5 de tilm\u00e5lte stedene i filmen. S\u00e5 kom det et spesielt \u00f8yeblikk, n\u00e5r hovedpersonen Divine forelsker seg i Tab Hunter, eieren av en uvanlig drive-in-kino som viser \u00abart\u00bb-filmer. P\u00e5 utsiden av Tabs kino reklameres det for \u00abMARGUERITE DUMAS HITS\u00bb, inkludert India Song<\/em>. Vi i styret s\u00e5 p\u00e5 hverandre og br\u00f8t ut i den voldsomste, mest befriende latterkule jeg hadde opplevd. Det veide nesten opp for skuffelsen uken i forveien.<\/p>\n

Det var en s\u00e6rdeles givende og l\u00e6rerik tid for en ung filmfrik, og jeg t\u00f8r ikke engang begynne \u00e5 ramse opp alle filmene jeg selv s\u00e5 for f\u00f8rste gang og ble forelsket i via Oslo Filmklubb. Ei heller t\u00f8r jeg ramse opp navnene p\u00e5 alle de flotte folka jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 dele styrevervet med, jeg er takknemlig overfor hver og \u00e9n. Tidene skifter og seervanene med dem, men jeg finner det h\u00f8velig \u00e5 avslutte denne reminisensen med det som var v\u00e5rt stolte motto: \u00abFilm er best p\u00e5 kino!\u00bb<\/p>\n

Film for alle\u00a0\u2013 Norsk filmklubbforbund 50 \u00e5r\u00a0<\/em>er redigert av Helene Aalborg. Alle som abonnerer p\u00e5 Z filmtidsskrift f\u00e5r boka tilsendt sammen med Z nr 4-2018, som kommer i desember.\u00a0Du kan ogs\u00e5 kj\u00f8pe boka\u00a0her<\/a>.\u00a0<\/strong>