{"id":47036,"date":"2024-09-13T10:05:00","date_gmt":"2024-09-13T08:05:00","guid":{"rendered":"https:\/\/filmklubb.no\/wp\/?p=47036"},"modified":"2026-04-16T02:47:40","modified_gmt":"2026-04-16T00:47:40","slug":"film-som-oyeapner-om-a-sitte-i-festivaljury-i-portugal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/filmklubb.no\/wp\/film-som-oyeapner-om-a-sitte-i-festivaljury-i-portugal\/","title":{"rendered":"Film som \u00f8ye\u00e5pner \u2013 om \u00e5 sitte i festivaljury i Portugal"},"content":{"rendered":"\n

\u2014 \u00c5 v\u00e6re jurymedlem er en givende og spesiell opplevelse med mange spennende m\u00f8ter og gode samtaler om film. Anders Ekman fra Nes filmklubb forteller om sine erfaringer som FICC-jurymedlem p\u00e5 MDOC-festivalen i Melga\u00e7o, Portugal.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Anders Ekman er styreleder i Nes filmklubb. I sommer deltok han p\u00e5 Melga\u00e7o International Film Festival, MDOC, som ble arrangert for tiende gang.  Han var der som en del av juryen for The international Federation of Film Societies (IFFS\/FICC), hvor Norsk filmklubbforbund er medlem. Her er hans reisebrev. <\/p>\n\n\n\n

\u00abMelga\u00e7o er en liten kommune, helt nord i Portugal, p\u00e5 grensen til Galicia i Spania. Aktivitetene knyttet til festivalen foregikk i kulturhuset. Like ved siden av kulturhuset l\u00e5 en skole hvor lunsj og middag ble servert i skolekantina, som regel vanlig portugisisk husmannskost. Til forskjell fra Norge var det alltid vin til maten, selvforsyning fra 5-liters pappvin. Jeg likte opplegget. \u00c5 drive en filmfestival koster, og her gjaldt det \u00e5 holde kostnadene nede. Man trenger \u00e6rlig talt ikke restaurantmat en hel uke for \u00e5 gj\u00f8re en jobb. <\/p>\n\n\n\n

Det som gj\u00f8r Melga\u00e7o-festivalen spesiell, er at alt er tett. Det er lett \u00e5 bli kjent med folk n\u00e5r man befinner seg p\u00e5 et lite sted. Her var det mange mennesker med h\u00f8y kompetanse p\u00e5 dokumentarfilm samlet p\u00e5 ett sted, filmskapere og regiss\u00f8rer, folk som underviste p\u00e5 universitetsniv\u00e5 om film, filmkritikere og andre. Alle hyggelige og \u00e5pne mennesker.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Diktere p\u00e5 tur med hunden<\/h2>\n\n\n\n

V\u00e5r jury, som skulle dele ut Don Quijote-prisen<\/a>, bestod av tre personer. Krzysztof  Wiewiora fra Polen, Mario Ventura fra Portugal og undertegnede, og v\u00e5r oppgave var \u00e5 velge beste kortfilm og beste langfilm (full length feature). Vi fikk p\u00e5 forh\u00e5nd tilsendt 31 filmer, hvorav ti var kortfilmer. Vi fikk relativt kort tid, ca tre uker, til \u00e5 se gjennom filmene.<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 rekke \u00e5 se alle filmene m\u00e5tte jeg legge en plan. Den gikk stort sett ut p\u00e5 \u00e5 begynne \u00e5 se film klokka 7 om morgenen. Vi hadde f\u00e5tt tilsendt et regneark, med lenker til filmer. Etter frokost gikk jeg tur med hunden mens jeg brukte mobiltelefonen og dikterte refleksjoner og synspunkter om filmen p\u00e5 notater. S\u00e5 brukte jeg en del tid p\u00e5 \u00e5 google for \u00e5 f\u00e5 mer informasjon om filmen. Jeg vil ansl\u00e5 at jeg brukte mellom 50 og 60 timer p\u00e5 \u00e5 se og skrive om filmene jeg s\u00e5. Jeg er glad for at jeg er pensjonist og i stor grad kan prioritere hvordan jeg bruker min tid. For de som hadde full jobb var dette muligens en litt stressende oppgave.<\/p>\n\n\n\n

Identitet, minner og landegrenser<\/h2>\n\n\n\n

Filmene vi skulle se, hadde temaer knyttet til identitet, minner og landegrenser. <\/strong>Flere filmer handlet om Palestina, men ogs\u00e5 andre temaer som den frie presses d\u00f8d i Russland, milj\u00f8\u00f8deleggelser i Sibir og hijab-p\u00e5bud i Iran ble tatt opp. Mange meget gode og interessante dokumentarfilmer.<\/p>\n\n\n\n

Cirka halvannen uke f\u00f8r festivalen, hadde juryen et zoom-m\u00f8te hvor oppgaven var \u00e5 bli enige om beste kortfilm og beste langfilm. Vi ble bedt om \u00e5 ha med en liste p\u00e5 4\u20135 filmer vi mente kunne kvalifisere til \u00e5 vinne. Det var spennende \u00e5 m\u00f8te ukjente personer p\u00e5 denne m\u00e5ten. Kunne vi kommunisere p\u00e5 en god, \u00e6rlig og \u00e5pen m\u00e5te? Hadde de andre noen av de samme filmene som meg p\u00e5 sin liste? Heldigvis ble det et fint m\u00f8te. Vi fant fort ut at det var rom for b\u00e5de \u00e5penhet og tvil. Og til min store lettelse, vi hadde gjort noen felles valg. Vi snakket en hel del om kriterier, og utvilsomt f\u00f8ltes det som en h\u00e5pl\u00f8s oppgave \u00e5 velge en<\/em> film n\u00e5r det var s\u00e5 mange gode filmer. At de ogs\u00e5 representerte forskjellige sjangere gjorde ikke oppgaven lettere.<\/p>\n\n\n\n

And the winner is…<\/h2>\n\n\n\n

Som beste kortfilm valgte vi den 19 minutter lange A Beautiful Day,<\/em> laget av Stefan Obino. Den handlet om en kurdisk-iraksk by, \u00f8delagt etter krigen mot ISIS. Den tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om en krig er slutt n\u00e5r v\u00e5pnene stilner, og om menneskers trang til \u00e5 s\u00f8ke glede og \u00e5 v\u00e6re kreative p\u00e5 tross av omstendighetene. Dette handlet ogs\u00e5 v\u00e5r begrunnelse om.<\/p>\n\n\n\n

Vi valgte filmen No Other Land<\/em> som vinner av beste spillefilm.  Den er laget av palestinske Basel Adra og Hamdan Ballai og israelske Yuval Araham og Rachel Szor.<\/p>\n\n\n\n

Filmen viser hvordan Israel med soldater og bulldosere \u00f8delegger landsbyene p\u00e5 Basel Adras hjemsted, Masafer Yatta p\u00e5 Vestbredden i Palestina. Vi mente den var viktig fordi den viser en sjokkerende brutal virkelighet som mange palestinere opplever, men som ikke alltid f\u00e5r de store overskriftene i internasjonale medier. Filmen kan v\u00e6re en \u00f8ye\u00e5pner for mange til \u00e5 forst\u00e5 desperasjonen mange palestinere opplever.  Den ble vist i Oslo i april i \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Delta i juryarbeid!<\/h2>\n\n\n\n

Jeg vil gjerne skryte av festival-administrasjonen. De har v\u00e6rt gode p\u00e5 informasjon og organisering b\u00e5de p\u00e5 forh\u00e5nd, underveis og i etterkant.  Jeg anbefaler p\u00e5 det sterkeste \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 delta i juryarbeid p\u00e5 en eller annen filmfestival, og en stor takk til Norsk filmklubbforbund som gjorde det mulig \u00e5 delta.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Sitter du i styret til en filmklubb, og er interessert i \u00e5 v\u00e6re med i en festivaljury? Filmklubbforbundet sender ut beskjed etter hvert som det dukker opp nye sjanser. For \u00e5 f\u00e5 vite om det, m\u00e5 du abonnere p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev<\/a>. <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hovedbilde f.v: Mario Ventura, Anders Ekman, Joao Paulo Macedo (president i FICC) og Krzysztof\u00a0 Wiewiora.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n