Flicka och hyacinter (1950)

Dagmar Brink, en ung pianist, tar sitt eget liv i leiligheten sin i Stockholm. Hun etterlater alle eiendelene sine til naboene – en forfatter og hans kone. Forvirret og nysgjerrige begynner de å undersøke hva som egentlig skjedde med Dagmar. Gjennom møter med hennes venner, bekjente og tidligere kjærester trer historien frem. Bildet som tegnes er av en ensom kvinne, som ingen virkelig forsto, alltid på jakt etter noe som ingen kunne gi henne.

Hasse Ekmans mesterlig iscenesatte fortelling regnes av mange som hans beste film. Dette er et melodrama med dype skygger, som skildrer et liv som endte altfor tidlig, og samtidig fungerer som et puslespill – en slags detektivhistorie som minner om Citizen Kane.

Stilistisk søker ikke Ekman teknisk nyskaping slik Welles gjorde, men han bruker virkningsfulle grep fra amerikansk film noir på 1940-tallet: bevegelig kamera og varierte kameravinkler, dybdefokus og lange tagninger, samt dramatisk lyssetting.

Omtale: Cinemateket i Oslo