Min venn Balthazar (1966)

Både kritikere og regissør-kolleger som Louis Malle og Jean-Luc Godard var nesegrus begeistret for Au hasard, Balthazar da filmen ble sluppet i 1966. Forfatteren Marguerite Duras uttalte at «det som mennesket hittil har gjort i poesien og litteraturen, gjør Bresson med filmen. Av alle filmene jeg har sett, er det denne som mest svarer til et skapelsesverk».

I åpningsscenen blir det nyfødte eselet Balthazar funnet av noen barn, som tar ham med hjem og døper ham. Den første som tar seg av Balthazar er bondejenta Marie, og selv om han senere skifter eiere flere ganger, er Marie aldri langt unna. Under sine forskjellige mestere blir Balthazar både vitne til og offer for menneskets ondskap. Hver av hans eiere inkarnerer en av menneskehetens synder, og hver gang er det Balthazar som må bære konsekvensene. Vi vet ikke hva Balthazar tenker om menneskene, taus som han er, men det er fristende å lese en dom i de tålmodige, kloke eseløynene. Eselets uskyld står i grell kontrast til menneskenes lastefullhet. Tittelen Au hasard, Balthazar henspiller nettopp på tilfeldighetene som Balthazar er underkastet, men også menneskene synes prisgitt forhold de ikke rår over selv.

Det er ingen tilfeldighet at katolske Bresson velger å betrakte menneskeheten gjennom eseløyne. Eselet har ikke alltid blitt pent behandlet av menneskene, verken som mytisk figur eller fraktdyr. Samtidig vet kjennere av bibelhistorien at det var eselet som bar Jesus inn i Jerusalem. Balthazar bærer menneskets synder på ryggen, og slik sett er parallellen til Jesu liv vanskelig å overse.

Ellers er Bresson tro mot sine estetiske prinsipper: Han skyr bevisst både psykologisk realisme og forførende effektmakeri, og går i stedet direkte til kjernen. Det betyr selvsagt ikke at Bresson ikke behersker sine virkemidler: Rytmen i scenene, hans subtile bruk av lys og stillhet skaper en særegen meditativ atmosfære. Og som vanlig er det amatører i alle rollene. Mange vil nok huske Anne Wiazemsky fra flere Godard- og Pasolini-filmer, men hun var ukjent da hun fikk sin filmdebut med rollen som Marie.

Absolutt fantastisk… en av filmens store begivenheter. Jean-Luc Godard

Omtale: Cinemateket i Oslo