Nirvanna the Band the Show the Movie (2025)

Først: Denne filmen har absolutt ingenting med bandet Nirvana å gjøre. Nirvanna er i stedet en helt ukjent duo fra Toronto bestående av kompisene Matt og Jay. Dette er filmen om hvordan de gjør det de kan for å få seg en spillejobb på klubben The Rivoli. Vi møter dem først i 2008, når de tror at det holder å henge opp plakater på lyktestolper. Det gjør det ikke. 17 år seinere har de fortsatt ikke gitt opp drømmen om The Rivoli, så nå klekker de ut et litt mer spektakulært stunt for å bli lagt merke til. Det idiotiske og elleville stuntet består i å hoppe i fallskjerm fra det 554 meter høye CN-tårnet og lande midt i en kuppelformet baseball-stadion under en kamp med hjemmeheltene Toronto Blue Jays. Går det etter planen? Selvsagt ikke. Det de derimot får til, er å forvandle den gamle bobilen til en tidsmaskin som sender dem tilbake til 2008. Og da kan de kanskje endre historiens gang?

Nirvanna the Band the Show the Movie er basert på kultserien Nirvanna the Band the Show av og med de kanadiske komikerne Matt Johnson og Jay McCarrol. Resultatet er en storøyd og vilt entusiastisk hyllest til klassikeren Tilbake til fremtiden fra 1985, med et plot som er like fantastisk og vilt. Referansen til Tilbake til fremtiden er helt eksplisitt, og krydret med klipp fra 80-tallsklassikeren i vhs-kvalitet (et rettighetsmessig mareritt, som de sier selv), og med et vanvittig klimaks som imiterer forbildet. Samtidig er dette en rørende bromance mellom to kompiser som nekter å vokse opp.

Hvis du syns dette høres ut som tull og tøys, har du selvsagt helt rett, men de som forventer 100 minutter med klein guttastemning vil bli overrasket over hvor hjertevarm og genuint morsom denne filmen er. Den er gjort med en hikstende energi som aldri slipper taket. Under all selvparodien ligger det dessuten en overraskende oppriktig fortelling om vennskap, håp og viljen til å holde fast ved et prosjekt som åpenbart er dømt til å mislykkes. Det er nettopp i spennet mellom det grenseløst dumme og det uventet rørende at filmen virkelig treffer.

Matt Johnson er kjent for The Dirties (2013), Operation Avalanche (2016) og BlackBerry (2023). Stilen hans er personlig, selvutleverende og selvironisk, og han blander fiksjon og dokumentar med en estetikk som kombinerer amatøropptak med mer ambisiøst iscenesatte sekvenser. Filmene kretser ofte rundt ambisjon, selvbedrag og etikk, der Johnson gjerne spiller problematiske versjoner av seg selv. Resultatet er filmer som balanserer mellom pinlig komikk og ektefølt drama, og som konsekvent utfordrer grensene for hva som oppleves som «ekte» på film.

Omtale: Cinemateket i Oslo