The Ballad of Wallis Island (2025)

En morsom og underfundig komedie med et fengende soundtrack og et stort hjerte.
Når folkrockduoen McGwyer Mortimer gjenforenes et drøyt tiår etter de ble oppløst, skjer det under høyst besynderlige omstendigheter. Takket være et honorar på 500 000 pund har Herb McGwyer latt seg overtale til å spille en intimkonsert på en liten øy utenfor kysten av Wales. Det han ikke vet er at hans gamle musikalske og romantiske partner Nell Mortimer også skal spille – og at publikum kun består av én mann. Den mannen er deres vert Charles, en eksentrisk millionær som har vunnet i lotto, ikke bare én, men to ganger, og som etter konas død lever mutters alene i et stort herskapshus.

Med et premiss som like gjerne kunne dannet utgangspunkt for en grøsser som en komedie, er James Griffiths’ andre spillefilm en usedvanlig vellykket blanding av humor og (emosjonelt) alvor. Til tross for sine mange komiske opptrinn og morsomme replikker er The Ballad of Wallis Island nemlig en overraskende følelsesladd film – ikke så mye en romantisk komedie som en melankolsk en. Både regien, det velskrevne manuset og rolletolkningene til Tim Key, Tom Basden og Carey Mulligan forankrer nemlig humoren i et underliggende alvor som gjør dette til en komedie man husker lenge etter at latteren har stilnet.