Touch of Evil (1958)

Touch of Evil åpner med en av filmhistoriens mest berømte, lengste og beste tagninger, en utrolig kjøring- og krantagning som krysser grensen mellom Mexico og USA. En bil som også krysser grensen eksploderer, og en rik amerikaner og elskerinnen hans omkommer. En mexikansk narkotikaagent, Mike Vargas (Charlton Heston) er på bryllupsreise med sine kone, spilt av Janet Leigh, men finner denne saken mer interessant. Den amerikanske politimannen Hank Quinlan, i Orson Welles´ fantastisk grusomme skikkelse, etterforsker også saken – på en annerledes og langt mer effektiv måte. Så effektiv at det egengtlig ikke er så nøye om rett mann blir tatt, eller snarere er det viktig at det ikke er rett mann som bli tatt.

Touch of Evil er en barokk og overdådig film noir, en type hardkokt kriminalfilm som ble laget på 40- og 50-tallet. I denne filmen tas alle virkemidlene som kjennetegner disse filmene ut i det ekstreme; skygger, mørke, skjeve kameravinkler, kynisme, sammenkobling av vold og seksualitet etc. Touch of Evil regnes for den siste virkelige film noir, og det er klart at Welles med denne gjorde det umulig for noen å lage film i denne stilen uten glimt i øyet og sterkt bevissthet om dens særpreg.

Orson Welles var en regissør som aldri helt fikk laget de filmene han ville i Hollywood. Kun hans første spillefilm der, den velkjente Citizen Kane, ble gjort ferdig av ham selv. Alle hans senere produksjoner ble tatt ut av hans hender og klippet om og/eller lagt til scener, enten for å gjøre de enkelere å forstå eller for å tilføre den nødvendige lykkelig slutt. Touch of Evil, hans for øvrig siste film i Hollywood, fikk også denne skjebnen. Men da Welles forstod at de som fikk ansvaret for å «fikse» filmen kom til å ødelegge den fullstendig, skrev han 58 sider med notater som en slags bønn til studiosjefen for å få den slik han ville. Selvsagt ble få fulgt, men de ble senere funnet i en redigert utgave.

Disse memoarene har nå blitt brukt, og filmen har blitt forsøkt sammensatt slik Welles opprinnelig ville, av Walter Murch – klipperen på filmer som The Conversation og Apocalypse Now. Denne nye versjonen, av den ansvarlige kalt «retouched», inneholder ingen nyinnspilte scener, kun omorganiseringer av de gamle, samt fiksing av lyd og bilde. Det er derfor nå mulig å se Touch of Evil (omtrent) slik som regissøren selv ville det. Om det blir en enda bedre film er ikke godt å si; men filmen har alltid vært et mesterverk og vil nå bli et annerledes mesterverk.

(Eystein Strømmen, Cinemateket i Trondheim)