Det finnes en hel verden av film vi ikke så lett får øye på. Hvordan finner vi frem til filmer av og om folk som ikke så lett blir hørt? Vi har bedt kurator Mosa Mpetha løfte frem noen av filmene hun mener fortjener et større publikum.
– En ny verden av film er sakte i ferd med å komme til syne, sier Mosa Mpetha, filmkurator fra Liverpool og Sør-Afrika, og basert i Leeds.
– Filmer blir plukket frem fra støvet, klippet sammen, restaurert og remastret. Og vi får nye generasjoner med innovative, nysgjerrige og djerve filmskapere som har lyst til å fortelle sine historier – historier som ikke har fått plass i de de første hundre årene av filmhistorien.
Da Mpetha besøkte Film fra sør-festivalen i 2024, kom vi i snakk med henne, og kjente at hennes filmformidlingsentusiasme må flere få ta del i. Derfor har vi bedt Mpetha velge ut noen filmer som betyr mye for henne, og som bidrar til å åpne filmarkivet og gi oss tilgang til historier vi ellers ikke hadde blitt eksponert for.
Vi har kontaktet rettighetshaverne og forhandlet frem priser for norske filmklubber. Under kan du lese Mpethas tekst. Filmene er tilgjengelige for visning, ta kontakt med Filmklubbforbundet for å bestille dem til din filmklubb.
Mpetha har også spilt inn en introduksjon til en av filmene i serien: Dahomey (2024) av Mati Diop. Introduksjonen kan lastes ned her, og dere må gjerne bruke den i forkant av en visning av Dahomey.
Filmer å sette opp i filmklubben:
Summer of Soul (2021) Questlove | USA
Harlem Cultural Festival i 1969, kjent som «Black Woodstock,» feiret afro-amerikansk musikk og kultur med legendariske artister som Nina Simone og Stevie Wonder. Festivalen ble filmet, men opptakene forble usette til Questlove samlet dem i sin prisvinnende dokumentardebut.
I Am Not Your Negro (2016) Raoul Peck | USA
Forfatteren James Baldwins personlige betraktninger om rase i Amerika danner grunnlaget for en sosialaktivistisk dokumentar, der regissøren Raoul Peck forteller historien om borgerrettsforkjemperne Malcolm X og Martin Luther King Jr.
Milisuthando (2023) Milisuthando Bongela | South Africa
Milisuthando er et personlig portrett fra en filmskaper som selv vokste opp under apartheid, men var uvitende om det som skjedde – helt til det var over. Handlingen utspiller seg i fortidens, nåtidens og fremtidens Sør-Afrika og inviterer til en poetisk, minnedrevet utforskning av kjærlighet, intimitet, rase og tilhørighet.
Dahomey (2024) Mati Diop | France/Benin
NB: Vises på Bergsem! November 2021, Benin. 26 kulturgjenstander returneres fra et fransk museum, og setter i gang en debatt om hva denne handlingen innebærer. Er det en begynnelse, symbolpolitikk eller en fornærmelse?
Både kunstverkene og en ny generasjon Beninere får komme til ordet i denne fremtidsrettede dokumentaren.
Rewind and Play (2022) Alain Gomis | France
Regissør Alain Gomis kaster et nytt lys på et gammelt fransk TV-intervju med jazzlegenden Thelonious Monk – og avdekker det gamle politiske og rasistiske fordommer i medieapparatet.
Ernest Cole: Lost and Found (2024) Raoul Peck | USA/South Africa
Raoul Pecks fascinerende dokumentar forteller om en ung fotograf som vokste opp under apartheid og dokumenterte uhyrlighetene, men som endte opp i eksil som hjemløs i New York.
Jason and Shirley (2015) Stephen Winter | USA
Jason Holliday, en karismatisk, men sliten svart, homofil kabaretartist, deler sitt liv med sex, jazz og narkotika under en intens 12-timers filminnspilling. Jason and Shirley utforsker maktkampen mellom ham og filmskaper Shirley Clarke, og gir et innblikk i hans berusede, men sylskarpe og surrealistiske perspektiv (hovedbilde).
Le cimentière de la pellicule / The Cemetery of Cinema (2023) Thierno Souleymane Diallo | Guinea
En dokumentar som følger den unge filmskaperen Diallo på hans søken etter den første guineanske filmen. På denne reisen formidler han kunnskap og ferdigheter om film, og dokumenterer hvordan et land kan miste en hel side av sin kulturhistorie.
De Cierta Manera / One way or another (1974) Sara Gomez | CubaDenne nyskapende dokumentaren ser tilbake på den cubanske revolusjonen og dens radikale sosiale transformasjoner. Ved å veve sammen «noen ekte og fiktive karakterer», som filmskaperen selv uttalte, viser De cierta manera hvor vanskelig det er for et romantisk par å leve opp til den marxistiske revolusjonens forventninger.
«Now You See Me»
A series of films curated by Mosa Mpetha that contribute to filling the gaps in archive, past and undertold narratives
In a world of multiple online streaming platforms, from Netflix and Amazon to MUBI and Vimeo, one could assume that all films are available somewhere. A trawl through online back catalogues shows you classic 90s American rom-coms, nostalgic British 70s soaps and your own country’s studio familiar films.
But what about films that have been hidden for decades? Archives that were overlooked and never digitised for streaming, films that have been deliberately hidden for being against the status quo, or scripts that were never even written because their real-life protagonists were still underappreciated.
A world of cinema is gradually emerging. Films are being dusted off, re-edited, restored, and remastered. And there is a new generation of innovative, curious, and bold filmmakers who want to tell their own stories – stories that have been excluded from the first 100 years of cinema.
The underappreciated
Some of these new narratives document real-life post-colonial events. Mati Diop’s award-winning second feature film, Dahomey (2024), documented and semi-fictionalised the restitution of 26 Benin bronzes from France to Benin, ensuring that we see, feel, and hear the depth of meaning of this return. Diop radically shares this event with the world, bringing this celebratory and conflicting occasion to our big screens and encouraging a discourse both on and off-screen.
Fellow filmmaker-activist Raoul Peck also documents and interrogates the pain and suffering of racial injustices and trauma, himself by spotlighting and giving space to misunderstood seminal artists. In one of his most popular works, I Am Not Your Negro (2016), Peck visually embellishes James Baldwin’s unfinished final novel on the murders of Medgar Evers, Malcom X and Martin Luther King. By using snippets of interviews, archive footage and Baldwin’s own writings narrated beautifully by Samuel L Jackson, we hear Baldwin’s grief-stricken and insightful voice, brought back to life for new audiences and generations, speaking truths that are as pertinent today as they were then.
Another criminally underappreciated artist gets his opportunity for new life and gratitude through Peck’s most recent film, Ernest Cole: Lost and Found (2024). Although South African photographer Ernest Cole’s 1967 book House of Bondage, punctured hearts with its unflinching images of real apartheid and was available for purchase across the Western art world; Peck reuses these archive images to tell the story of Cole’s own heart pains, his exile from his homeland and subsequent depression.
As with Peck’s work, the recontextualization of archive material allows filmmakers to reframe the narrative, to get us asking questions about things of which we used to be so certain. Milisuthando Bongelas debut feature film, Milisuthando (2024), uses the archive so innovatively and experimentally that it throws the documentary filmmaking rule book out of the window. This beautiful personal essay not only challenges form, it challenges Bongela, her friends and our own understanding of internalised racism, false memories and the reality of post-apartheid reconciliation.
The misleading of archives
Another bold new African talent inspired by his own personal experiences emerges, Thierno Souleymane Diallo. The Cemetery of Cinema (2023), his first feature, came about through his quest to find the first-ever Guinean film. A mission that he generously documents, taking the viewer on a charming yet tragic cinematic history tour of his country, highlighting the need for film preservation, and encouraging the creation of new films along the way.
We learn that films can so easily disappear, and it often takes individual efforts to re-find them and to keep them alive. Musician, producer and filmmaker Questlove took on this responsibility when he found, restored and remixed formally lost footage of the massive Harlem Cultural Festival,1969. Summer of Soul (…Or When the Revolution Could Not Be Televised) (2021) is a joyous and inspiring documentary featuring bombastic jazz, gospel and funk performances. It brings back to light the importance of this concert series and its impact, whilst also reflecting on the context of Harlem racial tensions and society.
The same year as the Harlem Cultural Festival, another Jazz artist, Thelonious Monk, was being recorded. This time for French State Television. On the surface, this footage is a curious interview and performance. But French-Senegalese filmmaker Alain Gomis locates the behind-the-scenes archive footage of this programme, and cuts together a brutal retelling of the treatment of Monk whilst on the show. Rewind & Play (2022) is a painful watch and a stark reminder that archives can be misleading. They can be biased, used to exploit, dangerous even.
Found again
The exploitation of Jason Holiday, cabaret performer, hustler and sex worker by Shirley Clark for her durational interview documentary, Portrait of Jason (1967) is another painful yet fascinating watch, although Holiday’s charm and ability to perform has you questioning who is really in charge. Nearly 50 years later, maverick filmmaker Stephen Winter wanted to address this white female / black queer power struggle, and retell it on the side of Holiday, in his low-budget high-impact film Jason and Shirley (2015). Both films are mysterious and meandering, but they are also oppositional viewpoints and representative of each filmmaker’s inimitable unique style.
A master of managing multiple viewpoints and intersectional filmmaking is Cuban Revolutionary filmmaker Sara Gomez. Gomez made films unafraid of complexity and conflict. One Way Or Another / De Cierta Manera (1974) is a love story between Mario and Yolanda, but is also a love letter to the people of Cuba and their attempts to develop a revolutionary society that sees all. If it wasn’t for the cooperation of ICAIC (Cuban Institute of Cinematographic Art and Industry) and the restoration by Arsenal, we wouldn’t be given the gift of Gomez’s only feature film before she sadly died young.
These works are only available for us to see today because individual artists have fought and beaten the odds. For as many films there are to watch, there are many more that we cannot. By watching, talking about and sharing these films, we too can play our part in ensuring lost voices can be found again. So go to the cinema, whatever shape your cinema takes, and be a part of these wonderful radical histories.
Mer om Mosa Mpetha
Mpetha er programmerer ved sin lokale kino, Hyde Park Picture House, hvor hun blant annet har programmet «Cinema Africa!», der hun velger ut afrikanske filmer som ikke ellers så lett finner veien til lerretet.
Mpetha er også medgrunnlegger av Black Cinema Project, et åpent diskusjonsforum som utviklet seg til et turné-prosjekt finansiert av det britiske filminstituttet, der hun besøkte kinoer og festivaler med et filmprogram bestående av fem filmer, kalt «Women’s Stories from the Global South (& to Whom They Belong)».Hun er også en venn av filmklubbene: Hun jobber lokalt i Leeds for Scalarama Film Festival, et program som støtter enkeltpersoner og samfunnsgrupper til å sette opp sine egne visninger, og som har ført til en eksplosjon av lavterskel, nisje DIY-filmklubber i byen.
Se nettsiden hennes for mer informasjon www.mosampetha.com og https://scalaramaleeds.co.uk/ for å følge med på DIY-festivalen
