Antall filmtitler på norske kinoer er på vei nedover. Kinobesøket er stabilt, men folk ser de samme bestselgerne. Filmklubbenes egne importfilmer er blitt viktigere for å sikre mangfoldet i filmkulturen. Filmklubbforbundet samarbeider med både ambassader, kulturinstitutt og kommersielle aktører for å gi folk et bredere kinotilbud.

Til høsten innleder forbundet et samarbeid med Sveriges ambassade om et knippe svenske filmer som ikke har fått vanlig kinodistribusjon i Norge. Blant filmene er veteranen Jan Troells film Dom over død mann. I samme pakke kommer også et program med svenske kortfilmer, blant annet den hysterisk morsomme Las Palmas av Johannes Nyholm. Filmklubbene har tradisjonelt et godt samarbeid med det franske instituttet og med tyske Goethe Institut. Sistnevnte kan fortsatt by på en del film i det tradisjonelle 35mm formatet, det er da snakk om noe eldre film av filmskapere som R. W. Fassbinder, Wim Wenders og Werner Herzog. Mens samtlige norske kinoer nå kun viser film i det nye digitale DCP-formatet er det stadig et tjuetalls filmklubber som fremdeles kan vise film på 35mm og holder liv i gamle tradisjoner.

Mange filmer kjøpes inn av danske og svenske distributører med rettigheter for hele Norden. Dersom distributørene ikke klarer å videreselge filmrettighetene til de vanlige norske kinofilmimportørene, blir filmene likevel ikke vist på norske kinoer. Filmklubbforbundet samarbeider med blant andre svenske NonStop Entertainment om film som ikke blir solgt til kino. Til høsten kommer blant andre Miranda July (Me, you and everyone we know) sin film The Future til en filmklubb nær deg gjennom dette samarbeidet.

Filmklubbforbundet samarbeider også med cinematekene om innkjøp av film som ikke når landets kinolerreter på annen måte. Akkurat nå arbeides det blant annet med å hente inn filmer av den chilenske surrealisten Alejandro Jodorowski. Hans film The Dance of Reality  fra 2013 vant hovedprisen på fjorårets Film fra Sør festival i Oslo. Den ble aldri kjøpt inn av en kinodistributør selv om det fulgte en relativt solid importstøtte med prisen.

Digitaliseringen har, som nevnt, ført til en ensretting av kinorepertoaret og har gitt enorme innsparinger for produsentene av de mestselgende filmene. De mindre filmene har ikke fått innsparinger i samme grad. Samtidig har privatiseringen og kommersialiseringen av kinoene forsterket satsingen på bestselgerne. Behovet for alternativer som cinematek, festivaler og filmklubber er definitivt blitt større…